Katten min ble avlivet, hvordan komme over sorgen?

Hei, og takk for at du skriver til ung.no!

Så trist av katten din måtte avlives og jeg forstår at har det vondt nå. Det er helt normalt.

Livet er både vondt og urettferdig i perioder, men vi mennesker klarer veldig mye til tross for det vi opplever. Og alt vi opplever blir etter hvert erfaringer for livet.

Sorg og tap av noen en er glad i enten det gjelder mennesker eller dyr vil vi alle oppleve. Noen har sagt at "sorgen er kjærlighetens pris". Det vil si at det, på en måte, er bra at du sørger. Fordi det betyr at din katt har hatt en eier som har vært veldig glad i katten sin.

Sorg er naturlig, men ikke farlig. Men det kan være veldig vondt og man kan føle det som man skal gå i stykker. Hvordan man velger å håndtere denne sorgen og hvor lang tid man bruker før man kjenner at det går bedre, er forskjellig fra person til person.

Det er ingen oppskrift på sorg og det å sørge. Ikke noe rett eller galt i måten vi takler sorg på. For eksempel så gråter noen mens andre ikke gråter. Det betyr ikke at man sørger mindre selv om man ikke gråter.

Jeg synes du først og fremst skal gi deg selv anledning til å ta den tiden du trenger til å sørge over tapet av katten din. Det er lov å være lei seg, men det kan være lurt å gi seg selv litt pauser i sorgen innimellom. Dessuten er det lurt å snakke med noen om hvordan du har det.

Hva med de som du bor sammen med? Snakker dere sammen om det som vil skje? Kan dere trøste hverandre? Eller snakke med en venn eller venninne? Det er godt å kunne dele trøst og tanker når en er i sorg.

Du kan også ta en prat med helsesykepleier på skolen, om du går på skole. Hun/han snakker ofte med unge som har opplevd tap i livet. Sammen kan dere finne ut hva du og andre kan gjøre for at du skal få det bedre.

Ellers kan det være lurt å avlede seg selv med å gjøre hyggelige ting sammen med andre. Har du noen venner eller noen i familien du kan finne på noe sammen med? Da kan du få litt pauser

Ikke vær oppgitt over om sorgen kommer i bølger, for det er helt normalt. Men det mange opplever er at bølgene blir mindre og at det går lengre tid mellom dem etter som tiden går, så tiden vil også være en god hjelper.

Og husk at det er lov å være glad og ha det godt innimellom. Det betyr ikke at du sørger mindre.

Håper dette var til hjelp for deg <3

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no