Er i dyp sorg etter at katten min gjennom 20 år er avlivet.

Hei

Så fint at du skriver til oss på ung.no med dette.

Det er så leit når kjæledyr dør og jeg forstår godt at du har det vondt nå,

Livet er både vondt og urettferdig i perioder, men vi mennesker klarer veldig mye til tross for det vi opplever. Og alt vi opplever blir etter hvert erfaringer for livet. Selvom alt du føler nå er smerte og sorg.

Sorg og tap av noen en er glad i enten det gjelder mennesker eller dyr vil vi alle oppleve. Noen har sagt at "sorgen er kjærlighetens pris". Det vil si at det, på en måte, er bra at du sørger. Fordi det betyr at din katt har hatt en eier som har vært veldig glad i ham. Og for deg som har hatt ham siden du var baby var han jo endel av oppveksten og livet ditt.

Sorg er naturlig, men ikke farlig. Men det kan være veldig vondt og man kan føle det som man skal gå litt i stykker.

Det er faktisk riktig at man skal gjennom en fase med sorg. Hvordan man velger å håndtere denne sorgen og hvor lang tid man bruker før man kjenner at det går bedre, er forskjellig fra person til person.

Det er ingen oppskrift på sorg og det å sørge. Ikke noe rett eller galt i måten vi takler sorg på. For eksempel så gråter noen imens noen andre ikke gråter. Det betyr ikke at du sørger mindre fordi du ikke gråter.

Jeg synes du først og fremst skal gi deg selv anledning til å ta den tiden du trenger til å sørge over tapet av katten din. Det er lov å være lei seg, men det kan være lurt å gi seg selv litt pauser i sorgen innimellom. Dessuten er det lurt å snakke med noen om hvordan du har det. Du skriver selv hvor dårlig katten din var på slutten av sin levetid, det var derfor en riktig avgjørelse du tok, du må stole på dyrlegen når han sier det. At det var for smertefullt å være tilstede akkurat da katten din døde er ikke galt og heller ikke vanskelig å forstå.

Hva med de som du bor sammen med? Snakker dere sammen om det som har skjedd? Kan dere trøste hverandre? Eller snakke med en venn eller venninne? Det er godt å kunne dele trøst og tanker når en er i sorg.

Ellers kan det være lurt å avlede seg selv med å gjøre hyggelige ting sammen med andre. Har du noen venner eller noen i familien du kan finne på noe sammen med?

Da kan du få litt pause, men ikke være oppgitt over om sorgen kommer i bølger, for det er helt normalt. Men det mange opplever er at bølgene blir mindre og at det går lengre tid mellom dem etter som tiden går, så tiden vil også være en god hjelper.

Og husk at det er lov å være glad og ha det godt innimellom. Det betyr ikke at du sørger mindre.

Håper dette var til litt hjelp.

Med ønske om alt godt!

Med vennlig hilsen helsesykepleier