Vi må kanskje avlive katten vår. Hva skal jeg gjøre?

Hei -

Så fint at du skriver til oss på Ung.no om dette.

Det er så leit når kjæledyr dør og jeg forstår at du har det vondt nå, når du vet at Jan kanskje skal avlives. Det er helt normalt.

Livet er vondt i perioder, men vi mennesker klarer veldig mye til tross for det vi opplever. Og alt vi opplever blir etter hvert erfaringer for livet. Det er godt å høre at Jan har vært en god trøst for deg når du har hatt det vanskelig og det er ett viktig minne å ta med seg.

Sorg og tap av noen en er glad i enten det gjelder mennesker eller dyr vil vi alle oppleve. Noen har sagt at "sorgen er kjærlighetens pris". Det vil si at det, på en måte, er bra at du er lei deg over det som skal skje. Fordi det betyr at din katt har hatt en eier som er veldig glad i ham.

Sorg er naturlig, men ikke farlig. Men det kan være veldig vondt og man kan føle det som man skal gå i stykker.

Det er faktisk riktig at man skal gjennom en fase med sorg. Hvordan man velger å håndtere denne sorgen og hvor lang tid man bruker før man kjenner at det går bedre, er forskjellig fra person til person.

Det er ingen oppskrift på sorg og det å sørge. Ikke noe rett eller galt i måten vi takler sorg på. For eksempel så gråter noen mens andre ikke gråter. Det betyr ikke at du sørger mindre om du ikke gråter.

Hvis det er slik at dere kommer til å avlive katten deres nå synes jeg deter viktig at du først og fremst gir deg selv anledning til å ta den tiden du trenger til å sørge over tapet av katten din. Det er lov å være lei seg, men det kan være lurt å gi seg selv litt pauser i sorgen innimellom. Dessuten er det lurt å snakke med noen om hvordan du har det.

Hva med de som du bor sammen med? Snakker dere sammen om det som vil skje? Kan dere trøste hverandre? Eller snakke med en venn eller venninne? Det er godt å kunne dele trøst og tanker når en er i sorg.

Du kan også ta en prat med helsesykepleier på skolen. Hun/han snakker ofte med barn og unge som har opplevd tap i livet. Sammen kan dere finne ut hva du og andre kan gjøre for at du skal få det bedre.

Ellers kan det være lurt å avlede seg selv med å gjøre hyggelige ting sammen med andre. Har du noen venner eller noen i familien du kan finne på noe sammen med?

Da kan du få litt pauser, men ikke være oppgitt over om sorgen kommer i bølger, for det er helt normalt. Men det mange opplever er at bølgene blir mindre og at det går lengre tid mellom dem etter som tiden går, så tiden vil også være en god hjelper.

Og husk at det er lov å være glad og ha det godt innimellom. Det betyr ikke at du sørger mindre.

Håper dette var til litt hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og sender deg varme tanker.

Med vennlig hilsen helsesykepleier