Katten min skal avlives, er lei meg!

Jente, 16

Hei, mamma har lyst til å avlive katten vår. Personlig mener jeg at det absolutt ikke er en god nok grunn til det, og synes derfor det er både unødvendig og barbarisk. Katten er voksen, får stadig kattunger fordi vi ikke har hatt råd til å sterilisere den, og kan være litt aggressiv (ikke alvorlig). Det er nok derfor en liten sjanse for at noen vil ha katten, og det er derfor ikke noe vits i å prøve å gi den bort. Hun vil/«kan ikke» sterilisere katten fordi det koster penger, og de andre kattene i huset trives ikke rundt den uansett. Likevel synes jeg det er unødvendig å avlive den. Hva kan man liksom gjøre med det? Mamma sier at hun har bestemt seg. Et annet problem er at jeg fikk katten av bestevenninna mi, og hun blir på en måte litt gretten på meg når jeg sier at mamma vil avlive den. Det er absolutt ikke opp til henne å bestemme det, men jeg er jo enig i at det er unødvendig…Jeg blir litt skvist imellom, og det er vanskelig å stå opp for mamma når jeg er uenig med henne…

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Så fint at du skriver til oss på ung.no.

Det er så leit hun vil avlive katten og jeg forstår at du har det vondt. Det er helt normalt.

Livet er både vondt og urettferdig i perioder, men vi mennesker klarer veldig mye til tross for det vi opplever. Og alt vi opplever blir etter hvert erfaringer for livet.

Sorg og tap av noen en er glad i enten det gjelder mennesker eller dyr vil vi alle oppleve. Noen har sagt at "sorgen er kjærlighetens pris". Det vil si at det, på en måte, er bra at du sørger. Fordi det betyr at din katt har hatt en eier som har vært veldig glad i ham.

Sorg er naturlig, men ikke farlig. Men det kan være veldig vondt og man kan føle det som man skal gå i stykker.

Det er faktisk riktig at man skal gjennom en fase med sorg. Hvordan man velger å håndtere denne sorgen og hvor lang tid man bruker før man kjenner at det går bedre, er forskjellig fra person til person.

Det er ingen oppskrift på sorg og det å sørge. Ikke noe rett eller galt i måten vi takler sorg på. For eksempel så gråter noen imens noen andre ikke gråter. Det betyr ikke at du sørger mindre fordi du ikke gråter.

Jeg synes du først og fremst skal gi deg selv anledning til å ta den tiden du trenger til å sørge over at katten skal avlives. Jeg tipper moren din har tenkt gjennom dette nøye før hun bestemte seg. Men snakk gjerne med henne igjen og se om noen andre kan ta over katten deres.

Det er lov å være lei seg, men det kan være lurt å gi seg selv litt pauser i sorgen innimellom. Dessuten er det lurt å snakke med noen om hvordan du har det.

Hva med de som du bor sammen med? Snakker dere sammen om det som vil skje? Kan dere trøste hverandre? Eller snakke med en venn eller venninne? Det er godt å kunne dele trøst og tanker når en er i sorg.

Ellers kan det være lurt å avlede seg selv med å gjøre hyggelige ting sammen med andre. Har du noen venner eller noen i familien du kan finne på noe sammen med?

Da kan du få litt pauser, men ikke være oppgitt over om sorgen kommer i bølger, for det er helt normalt. Men det mange opplever er at bølgene blir mindre og at det går lengre tid mellom dem etter som tiden går, så tiden vil også være en god hjelper.

Og husk at det er lov å være glad og ha det godt innimellom. Det betyr ikke at du sørger mindre.

Dette fikser du!

Jeg har lagt ved noen artikler under svaret, ta gjerne en kikk på de.

Ønsker deg en god sommer.

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 6.7.2022