Har mistet en jeg var veldig glad i, hva gjør jeg nå?

Hei,

Du har knyttet sterke bånd til denne jenta og det at hun nå ikke lever mer må gjøre vondt.

Jeg er lei meg for å høre at du har mistet en som har betydd mye for deg. Det å miste noen man er glad i er noe av det aller vondeste vi mennesker opplever i løpet av livet. Vi kan si at sorg er baksiden av medaljen fra det å elske/være glad i noen. Vi kjenner på stor sorg når noen vi er glad i blir borte. Det er et naturlig signal fra kroppen om at nå har vi et "sår" (ikke på ekte) i hjertet vårt.

Det er ikke noen rett eller gal måte å sørge på. Noen gråter ikke i det hele tatt og andre gråter veldig mye. Noen ønsker å snakke mye om den døde mens andre vil ikke snakke om det. Noen Det finnes som sagt ikke noe fasit. Det finnes heller ingen fasit med tanke på hvor lenge man skal/bør/har lov til å gråte. Noen ganger kan man bli litt opptatt av andre sine (antatte) forventninger om hvor lenge man kan sørge, være lei seg osv. Det er vanskelig å ikke la seg påvirke av dette men det kan være lurt å forsøke å la dette ligge i størst mulig grad. Det er ingen som kjenner dine følelser og det er du som kjenner hvordan det er for akkurat deg.

Du ber om råd til hva du skal gjøre. I dette så tenker jeg at det er viktig at du lar følelsene komme som de gjør og samtidig forsøker å finne på ting som du vet at er bra for deg. Det kan være å være sammen med mennesker som betyr noe for eg (både familie og venner) og finne tilbake til gode ting du likte å gjøre på før. Ting vil kanskje ikke føles som før når du har det vanskelig men det vil kanskje komme glimt av at du synes det er gøy/fint. Det er også veldig viktig å ta vare på seg selv gjennom gode rutiner når man har sorg/har det vanskelig. Da er det ekstra viktig å få i seg nok og ofte nok mat og også å ha fokus på å få nok søvn. Det er lurt å få litt aktivitet og puls hver dag.

Det er også lurt med frisk luft. Mange kan synes det er godt å ha litt tid for seg selv og tankene sine når man har det vanskelig/sorg. Da kan man f.eks gå en tur med musikk (eller uten) i natur og ta inn det som kommer av tanker og følelser samtidig som man får frisk luft. Det å få litt inntrykk fra omverdenen og naturen er lurt.

Det vil ikke fungere å forsøke å "bestemme" at du ikke lenger skal gråte og være lei deg. Dette kommer av seg selv og det er helt greit. Det er lov å være veldig lei seg og fortvilet over at noen du er glad i er borte. Det er samtidig lurt å bryte med det å bare være i det "tunge" og gjøre aktiviteter som er gode for deg (se over).

Det er viktig å vite at tiden hjelper. Det føles ikke sånn når man er midt oppi det - men det er sant.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog