Er deprimert, selvmordstanker, kjærlighetssorg og sorg etter farmor

Hei!

Det høres ut som at du har opplevd flere livskriser på en gang og dette gjør veldig vondt. Det er ikke rart at du kjenner på følelsene du gjør og at du opplever at du sliter.

Det å ha kjærlighetssorg er veldig krevende. Kjærlighetssorg fører med seg mange ulike følelser. Det mest åpenbare er sorgen etter at den man er glad i og kanskje ønsket en fremtid med ikke ønsket det samme. Dette er vondt i seg selv. Så kommer det også gjerne andre følelser som gjør vondt som følge av avvisning. Vi mennesker er "programmerte" til å reagere negativt på avvisning. Dette kan sannsynligvis forklares gjennom evolusjon ettersom det alltid har vært lurt å holde seg til flokken og ikke bli utstøtt med tanke på overlevelse - man står alltid sterkere sammen. Dermed gjør det svært vondt å bli avvist. Det er også slik at man kan blir redd for at det ikke skal ordne seg, at man aldri finner noen nye som man liker like godt og så videre. Spesielt tungt er det gjerne dersom det er første gangen man har kjærlighetssorg for da har man ingen erfaring å lene seg på. For selv om det kan være irriterende å høre det: det kommer til å gå over. Det kjennes absolutt ikke sånn ut når det står på - men det går over.

Når det gjelder det å miste farmoren din så er dette også en veldig belastende hendelse. Kombinasjonen av at du såg at hun døde og at hun var så nær deg er tung å bære. Det å miste våre nærmeste er noe av det vanskeligste vi opplever i livet. Det er veldig tungt å kjenne på at noen vi var så glad i ikke kommer tilbake. Dette kan føre til at vi blir både lei oss, redde og fortvilet. Vi kan føle oss litt på siden av oss selv og gjerne føle at verden er litt rar og vanskelig etter et dødsfall. Det kan være vanskelig å se at "alle andre" går videre mens vi selv synes dette gjør vondt. Dette også er følelser som kommer til å bli mindre intense med tiden. Det er ikke noe spesielt du trenger å gjøre - følelsene vil svinge litt frem og tilbake av seg selv.

Dersom du klarer det er det lurt å være med på litt ting som før. Kanskje kan du ta litt flere pauser enn før og du trenger ikke å være med på absolutt alt. Det er naturlig at du trenger litt mer tid for deg selv og at du blir mer sliten enn før i en periode.

Det er viktig at du ikke skader deg. Du er ikke "dum" som har gjort det men det vil ikke hjelp deg på sikt. Dermed er det viktig å forsøke å finne andre måter å regulere følelser på. Eksempler kan være: snakke med en venn, familiemedlem eller noen andre du stoler på. Lag deg noe godt å spise eller drikke. Ta en varm eller kald dusj (eller kombinasjon). Se på noe gøy eller interessant på TV, serie o.l. Gjør noe som gjør at du må konsentrere deg, f.eks gaming eller puslespill eller matlaging. Ta en tur ut i frisk luft.

Jeg ønsker deg alt godt. Det kommer til å bli bedre selv om det ikke kjennes sånn ut nå. Noen ganger må vi ta tiden til hjelp og være rause med oss selv i mellomtiden. Det at du har det vondt og vanskelig nå vil ikke være slik for alltid.

Masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologspesialist