Har kjent på ekstrem tomhet siden jeg var 10 år

Jente, 16

Hei. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare dette. Men helt siden jeg var 10 år har jeg kjent på en ekstrem tomhet, en tomhet som overvinner alt av glede jeg får i hverdagen. Jeg kan sitte å le med vennene mine eller ha en kjempefin dag men sekundet jeg roer meg ned så er jeg tilbake til startpunktet. På grunn av at jeg sliter såpass mye som jeg gjør så ødelegger dette derfor alle former for forhold jeg har. Jeg dytter de unna meg når jeg føler meg uønsket eller når jeg kommer i perioder hvor jeg har det vanskelig. Jeg vet ikke konkret hvorfor jeg gjør dette men jeg tror det er fordi at jeg er redd for at de enten skal miste meg eller at de bare har det bedre uten meg. Jeg har også slitet med selvmordstanker helt siden 4.klasse vet at dette ikke er helt normalt men sånn var det bare. Jeg lever jo enda så har jo ikke gjennomført noe og har heller ikke planer om det. Det eneste jeg vil er å føle meg vanlig og lykkelig. Kan ikke snakke med noen om dette men har dere noen tips?

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til oss om den ensomheten som du kjenner på.

Det er modig å innrømme at du er ensom, siden ensomhet er forbundet med mye skamfølelse.

Det å føle seg alene er kanskje den vondeste følelsen som finnes. Ensomhet er en naturlig følelse, som vi alle føler på fra tid til annen. For noen er følelsen kortvarig og forbigående, mens andre kjenner oftere på ensomheten.

Du skriver at du lett kan skyve folk unna deg, så fort du får en følelse av at du er uønsket.

Kanskje har du opplevd mye avvisning og utestengelse som gjør at du beskytter deg selv ved å avvise andre og unngå å ta initiativ - for da kan du igjen risikere avvisning.

Mange blir så vant til å bli avvist, at de til slutt opplever følelsen av å bli avvist selv om det ikke var ment som det fra andres side. Det blir da lett det eneste signalet man oppfatter. Hvilke signaler sender du ut til dine omgivelser? Mange som føler seg ensomme slutter å gi blikkontakt, si hei, spørre andre om å være med på ting, i redsel for å bli avvist. Dette forsterker bare problemet.

Da blir det lett en ond sirkel som det er viktig å komme ut av!

Du skriver at du ikke kan snakke med noen om dette. Mange som er ensomme føler det på den måten, fordi de bærer på skam og skyld knyttet til følelsen av ensomhet. Det er synd, fordi det å snakke med noen om den vonde følelsen, kan være til stor hjelp. Å dele noe sårbart med noen, bryter ned skam og skyld, og man føler seg ofte mindre alene ved å dele.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 9.1.2025