I dag er det nyttårsaften og jeg er alene

Jente, 19

Hei i dag er det nyttårsaften og er alene eller er ikke helt alene er med pappa men å være med han er som å være alene ikke vondt ment vennene jeg har i Bergen der jeg bor er alle opptatte er enten på fest eller er med familien eller gjør ett eller annet og samme med søsknene mine og mamma mamma er hos tanten min og det er koselig hos tanten min men der er og en av onklene mine som er alkoholiker og han er ikke så behagelig å være med og jeg sa til mamma at det var greit at hun dro til tanten min for hun hadde lyst og jeg ville ikke at hun skulle dra opp dit med dårlig samvittighet for jeg vil at hun skal kose seg og jeg har begynt å mislike nyttårsaften for det er litt vondt at de andre vennene mine er på fester og blir invitert og jeg ikke og jeg klarer heller ikke å spørre om å få være med for vil ikke trenge meg på også er jeg redd for å få et nei og men sier aldri dette til noen for vil ikke at de skal syntes synd i meg eller ha dårlig samvittighet jeg føler meg bare litt alene...

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til oss om den ensomheten som du kjente på på nyttårsaften. Det er veldig forståelig at du kjenner på det og tenker på andre venner som er på fest og lignende.

Jeg vet at det er lett å si at du bare må ta sjanser i livet, invitere deg med til ting du har lyst til og våge å bli avvist, men ikke så lett å bare gjøre det.

Likevel vil det å ikke tørre å ta sånne sosiale sjanser, føre til at du blir ensom.

Det er modig å innrømme at du er ensom, siden ensomhet er forbundet med skamfølelse.

Det å føle seg alene er kanskje den vondeste følelsen som finnes. Ensomhet er en naturlig følelse, som vi alle føler på fra tid til annen. For noen er følelsen kortvarig og forbigående, mens andre kjenner oftere på ensomheten. Hvis det blir et problem som påvirker livskvaliteten din, er det viktig å gjøre noe med det. Det er viktig å huske at tilstanden både kan og vil endre seg.

Du skriver at du ikke tørr å gå til andre, du vil ikke trenge deg på og er redd for å få et nei. Kanskje har du opplevd mye avvisning og utestengelse som gjør at du beskytter deg selv ved å ikke ta initiativ - for da kan du igjen risikere avvisning.

Mange blir så vant til å bli avvist, at de til slutt opplever følelsen av å bli avvist selv om det ikke var ment som det fra andres side. Det blir da lett det eneste signalet man oppfatter. Hvilke signaler sender du ut til dine omgivelser? Mange som føler seg ensomme slutter å gi blikkontakt, si hei, spørre andre om å være med på ting, i redsel for å bli avvist. Dette forsterker bare problemet.

Først og fremst må du våge å ta noen sjanser, våge å utsette deg for å bli avvist igjen. For hvis du ikke våger og venter på at andre skal ta initiativ, så vil du helt sikkert føle deg ensom og avvist.

Husk at du kan handle på tross av tankene. Du har kanskje ikke kontroll på tankene (og de vil fortelle deg at du skal gå inn i skallet ditt!), men kroppen og hva du velger å gjøre, det har du kontroll på.

Forsøk å være nysgjerrig, åpen, hyggelig og gi et smil, og vis at du bryr deg. Det kan være nok til å få i gang en samtale. Vis interesse for det andre sier og gjør. Prøv rett og slett å bli kjent med nye mennesker. Det er viktig at du tør å være aktiv og by på deg selv.

Jeg forstår at det er laaangt utenfor din komfortsone, men det er verdt investeringen. Husk at mange føler som deg og gruer seg til sånne dager som nyttårsaften, 17.mai og lignende.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 1.1.2025