Spørsmål og svar

Jeg har ingen venner og ingen å prate med.

Jente, 19

Hei, jeg er 19 år. Studere på en høgskole. Er på mitt 2 semester. Har ingen venner, ingen og parte med, har heller ikke råd og parate med noen. Mamma er ikke så flink med følelser. Var på fest her om dagen. Ble investert av noen jenter fordi det virket som om de måtte siden de greide å snakke om festen når jeg var der og følte på at de måtte investere meg. Den samme dagen ble jeg truet med å bli slått av en på gata fordi keg var brun. Ingen av de jente hjalp meg. Jeg er så ensom. Får ikke sove, er med meg selv dagen rundt. Jeg har ingen venner ingen og prate med. Trodde aldri jeg skulle skrive her. Syntes at det var så teit at folk gjorde det. Men nå skjønner jeg hvorfor. Jeg vil dø men bare i noen mnd. Hvis det for mening. Trenger bare pause fra meg selv. Lest mye og mange anbefaler trening, men jeg er for tyn til å trene. Har til og med fått en hat meling. Har Aldri hatt mange venner eller nære venner, men jeg prøver og få meg. Ingen liker meg, skjønner ikke? Gjerne svar meg!

Svar

Hei,

Takk for at du endelig skriver til oss!

Du skriver at mamma ikke er så flink med følelser, og da er det kanskje også vanskelig for deg å snakke om det?

Det er fint at du setter ord på hvordan du har det sosialt og innrømmer at du savner å ha gode, nære vennskap.

Det er vondt å lese at du har blitt utsatt for hat meldinger og diskriminering! Det fortjener du ikke, ingen gjør det. Det sier aller mest om de som sender slike meldinger og sier diskriminerende ting.

Husk at du er verdifull og unik og mer enn bra nok akkurat sånn du er! Bestem deg for hvordan du vil håndtere (følelsesmessig) slik trakassering.

Det å føle seg alene er kanskje den vondeste følelsen som finnes. Ensomhet er en naturlig følelse, som vi alle føler på fra tid til annen. For noen er følelsen kortvarig og forbigående, mens andre kjenner oftere på ensomheten. Hvis det blir et problem som påvirker livskvaliteten din, er det viktig å gjøre noe med det. Det er viktig å huske at tilstanden både kan og vil endre seg.

Mange opplever avvisning gang på gang. Dette gjør noe med selvfølelsen. Noen blir så vant til å bli avvist, at de til slutt opplever følelsen av å bli avvist selv om det ikke var ment som det fra andres side. Det blir da lett det eneste signalet man oppfatter.

Det er viktig å bli bevisst hvilke signaler du sender ut til dine omgivelser? Mange som føler seg ensomme slutter å spørre andre om å være med på ting, i redsel for å bli avvist. Dette forsterker bare problemet.

For å få nære relasjoner til andre, må du våge å vise sårbarhet. Forsøk å vise og fortelle andre hva du egentlig føler, f.eks. at du savner å være sammen med noen, at du er interessert og engasjert i andre.

Først og fremst må du våge å ta noen sjanser, våge å utsette deg for å bli avvist igjen. For hvis du ikke våger og venter på at andre skal ta initiativ, så vil du helt sikkert føle deg ensom og avvist.

Forsøk å være åpen, vennlig og gi et smil, og vis at du bryr deg. Det kan være nok til å få i gang en samtale. Vis interesse for det andre sier og gjør. Prøv rett og slett å bli kjent med nye mennesker. Det er viktig at du tør å være aktiv og by på deg selv.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 27.11.2022

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål