Eg har slitt med mobbing og utfrysing i flere år, greier ikke gå på skolen.

Kjære deg,

Takk for at du skriver til oss om noe som er så sårt og vanskelig for deg.

Jeg forstår godt at det er vanskelig å få det sosiale til å fungere når du gang på gang opplever utestenging, mobbing og utfrysning.

Du har mye negativ erfaring knyttet til vennskap og det har selvsagt sammenheng med at du har utviklet sosial angst og depresjon. Dette gjør det igjen vanskelig å gå på skolen, for der blir du stadig påminnet om din ensomhet.

Du har snakket med mange og prøvd å få hjelp, men føler at ingenting hjelper. Det som vil hjelpe deg, er å få en opplevelse og erfaring av at ting fungerer sosialt, så du kan føle deg litt mindre ensom.

Jeg forstår at det å prøve, også føle at det mislykkes, gang på gang, gjør at du ønsker å gi opp å prøve.

Det å føle seg alene er kanskje den vondeste følelsen som finnes. Ensomhet er en naturlig følelse, som vi alle føler på fra tid til annen. For noen er følelsen kortvarig og forbigående, mens andre kjenner oftere på ensomheten. Det er viktig å huske at tilstanden både kan og vil endre seg.

Mange blir så vant til å bli avvist, at de til slutt opplever følelsen av å bli avvist selv om det ikke var ment som det fra andres side. Det blir da lett det eneste signalet man oppfatter. Hvilke signaler sender du ut til dine omgivelser? Mange som føler seg ensomme slutter å spørre andre om å være med på ting, i redsel for å bli avvist. Dette forsterker bare problemet. Forsøk å vise og fortelle andre hva du egentlig føler, våg å være sårbar, si f.eks. at du savner å være sammen med noen.

Først og fremst må du våge å ta noen sjanser, våge å utsette deg for å bli avvist igjen. For hvis du ikke våger og venter på at andre skal ta initiativ, så vil du helt sikkert føle deg ensom og avvist. Forsøk å være åpen, hyggelig og gi et smil, og vis at du bryr deg. Det kan være nok til å få i gang en samtale. Vis interesse for det andre sier og gjør. Prøv rett og slett å bli kjent med nye mennesker. Det er viktig at du tør å være aktiv og by på deg selv.

Husk at du er like viktig, interessant og verdifull som alle andre. Ha tro på at du kan og vil, for du er unik og mer enn bra nok akkurat sånn du er.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no