Føler meg så ensom på skolen.

Jente, 14

Hei, jeg føler meg ensom på skolen. Jeg har en bestevenninne, men i friminuttene har hun andre venner som hun går til, jeg er av og til med henne men da klenget jeg skikkelig. Problemet mitt er at jeg har venner men ingen jeg kan være med, jeg vil ikke at vennene mine skal se at jeg er alene. Det har vært sånn helt siden jeg begynte i 8. jeg før skikkelig sånn stress på grunn av dette. Jeg klarer ikke å slappe av hjemme. Jeg gruer meg alltid til skolen. Det er ingen jeg vil snakke med om det, det kommer ikke til å hjelpe. Jeg vil ikke at mamma og pappa skal vite det, jeg vil ikke at noen skal vite det. Siden har vært sånn lenge så klarer jeg liksom ikke å bli kvitt den følelsen. Jeg kvier meg til å gå på skolen om morgenen og får nesten panikk. Jeg bare klarer ikke mer. Men det er ikke noe jeg kan gjøre. Vi har ikke telefoner eller noe på skolen. Det er ikke lett å bare gå bort til en gruppe heller. Da ser folk som regel rart på meg. Og da ender jeg med å stå alene mens alle ser på meg

Svar

Hei

Takk for at du skriver til oss om et så sårt og viktig tema, det er så mange ungdom som sliter i vennskap og føler seg ensomme, og som vil kjenne seg igjen i det du skriver. Det er vondt å høre at du kvier deg for å gå på skolen, slik skal det ikke være!

Det å føle seg alene når man er ungdom, er kanskje den vondeste følelsen som finnes. Ensomhet er en naturlig følelse, som vi alle føler på fra tid til annen. For noen er følelsen kortvarig og forbigående, mens andre kjenner oftere på ensomheten. Hvis det blir et problem som påvirker livskvaliteten din, er det viktig å gjøre noe med det. Det er viktig å huske at tilstanden både kan og vil endre seg.

Mange blir så vant til å bli avvist, at de til slutt opplever følelsen av å bli avvist selv om det ikke var ment som det fra andres side. Det blir da lett det eneste signalet man oppfatter. Hvilke signaler sender du ut til dine omgivelser? Mange som føler seg ensomme slutter å spørre andre om å være med på ting, i redsel for å bli avvist. Dette forsterker bare problemet.

Forsøk å vise og fortelle andre hva du egentlig føler, f.eks. at du savner å være sammen med noen, at du er interessert og engasjert i andre.

Først og fremst må du våge å ta noen sjanser, våge å utsette deg for å bli avvist igjen. For hvis du ikke våger og venter på at andre skal ta initiativ, så vil du helt sikkert føle deg ensom og avvist. Forsøk å være åpen, hyggelig og gi et smil, og vis at du bryr deg. Det kan være nok til å få i gang en samtale. Vis interesse for det andre sier og gjør. Prøv rett og slett å bli kjent med nye mennesker. Det er viktig at du tør å være aktiv og by på deg selv.

Jeg tenker at det er veldig viktig at du snakker med noen om hvordan du har det. Om du føler at det er vanskelig å si det til foreldrene dine så kanskje du kan vise dem det du har skrevet her? Hvis du helst vil snakke med noen utenom familien, kan du ta kontakt med helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom. Å dele de mørke tankene du har, kan hjelpe deg å finne løsninger og få det bedre. Legger også ved link om du synes det kan være enklere å chatte med noen som kan hjelpe.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 6.1.2026