Jeg føler meg så ensom, gruer meg til vgs

Hei,

Takk for at du skriver til oss om et så sårt og viktig tema, det er så mange ungdom som føler seg ensomme og som vil kjenne seg igjen i det du skriver.

Det er modig å innrømme at man er ensom, siden ensomhet er forbundet med mye skamfølelse.

Det å føle seg alene er kanskje den vondeste følelsen som finnes.

Ensomhet er en naturlig følelse, som vi alle føler på fra tid til annen. For noen er følelsen kortvarig og forbigående, mens andre kjenner oftere på ensomheten. Hvis det blir et problem som påvirker livskvaliteten din, er det viktig å gjøre noe med det. Det er viktig å huske at tilstanden både kan og vil endre seg.

Du skriver at du ikke tørr å gå til andre og vet at dette forsterker følelsen av ensomhet. Kanskje har du opplevd mye avvisning og utestengelse som gjør at du beskytter deg selv ved å ikke ta initiativ - for da kan du igjen risikere avvisning.

Mange blir så vant til å bli avvist, at de til slutt opplever følelsen av å bli avvist selv om det ikke var ment som det fra andres side. Det blir da lett det eneste signalet man oppfatter. Hvilke signaler sender du ut til dine omgivelser? Mange som føler seg ensomme slutter å gi blikkontakt, si hei, spørre andre om å være med på ting, i redsel for å bli avvist. Dette forsterker bare problemet.

Da blir det lett en ond sirkel som det er viktig å komme ut av!

Når du snart skal starte på videregående, så har du en gylden mulighet til å nettopp våge å se andre i øynene, si hei, hvordan går det, hvor kommer du fra, hva har du gjort i sommer? o.s.v.

Først og fremst må du våge å ta noen sjanser, våge å utsette deg for å bli avvist igjen. For hvis du ikke våger og venter på at andre skal ta initiativ, så vil du helt sikkert føle deg ensom og avvist.

Husk at du kan handle på tross av tankene. Du har kanskje ikke kontroll på tankene (og de vil fortelle deg at du skal gå inn i skallet ditt!), men kroppen og hva du velger å gjøre, det har du kontroll på.

Forsøk å være nysgjerrig, åpen, hyggelig og gi et smil, og vis at du bryr deg. Det kan være nok til å få i gang en samtale. Vis interesse for det andre sier og gjør. Prøv rett og slett å bli kjent med nye mennesker. Det er viktig at du tør å være aktiv og by på deg selv.

Jeg forstår at det er laaangt utenfor din komfortsone, men det er verdt investeringen. Husk at mange føler som deg og gruer seg til første skoledag på vgs.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no