Gjennom mitt liv har jeg alltid følt meg alene

Hei,

Så fint at du skriver til oss om hvordan du har det.

Slik du beskriver livet ditt, forstår jeg at du synes det er grått og kjedelig - og kanskje ganske ensomt. Ingen ønsker å være den alle synes er irriterende.

Det høres ut som du trenger å gjøre noen endringer for å få det litt bedre. Jeg er usikker på om det å vente er rett strategi for å få det litt bedre.

Kanskje kan det være til hjelp for deg å snakke med noen (som du velger å stole på) om hvordan du opplever hverdagen din. Hva er egentlig dine drømmer og håp, hvordan skulle du ønske ungdomstiden din var?

Først og fremst, kanskje det hadde vært godt for deg å få en venn? Mange, spesielt ungdom skriver til oss om ensomhet.

For noen er følelsen kortvarig og forbigående, mens andre kjenner oftere på ensomheten. Hvis det blir et problem som påvirker livskvaliteten din, er det viktig å gjøre noe med det. Det er viktig å huske at tilstanden både kan og vil endre seg.

Mange av de som kjenner på ensomhet blir så vant til å bli avvist, at de til slutt opplever følelsen av å bli avvist selv om det ikke var ment som det fra andres side. Det blir da lett det eneste signalet man oppfatter. Hvilke signaler sender du ut til dine omgivelser? Mange som føler seg ensomme slutter å gi blikkontakt, si hei, spørre andre om å være med på ting, i redsel for å bli avvist. Dette forsterker bare problemet.

Da blir det lett en ond sirkel som det er viktig å komme ut av!

Når du snart skal starte på skolen igjen (10.klasse?), så har du en gylden mulighet til å nettopp våge å se andre i øynene, si hei, hvordan går det, hva har du gjort i sommer? o.s.v.

Først og fremst må du våge å ta noen sjanser. For hvis du ikke våger og venter på at andre skal ta initiativ, så vil du helt sikkert føle deg ensom og avvist.

Husk at du kan handle på tross av tankene. Du har kanskje ikke kontroll på tankene (og de vil fortelle deg at du skal gå inn i skallet ditt!), men kroppen og hva du velger å gjøre, det har du kontroll på.

Forsøk å være nysgjerrig, åpen, hyggelig og gi et smil, og vis at du bryr deg. Det kan være nok til å få i gang en samtale. Vis interesse for det andre sier og gjør. Prøv rett og slett å bli kjent med nye mennesker. Det er viktig at du tør å være aktiv og by på deg selv.

Jeg forstår at det kanskje er laaangt utenfor din komfortsone, men det er verdt investeringen.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no