Jeg har nå slitt i snart 3 år med mobbing på skolen

Hei,

Takk for at du skriver til oss om hvordan du opplever å bli møtt av andre. Det er forferdelig vondt å ikke føle seg sett og forstått.

Vi vet at mobbing kan sette dype spor og du skriver at du allerede har fått traumer og har angst for å gå på skolen og for å være med folk. Det er forståelig når du har det så vanskelig og har opplevd så mye vondt.

Du har forsøkt å være tydelig på at du trenger å snakke om skolen og hvordan du har det der. Det er bra at du er så tydelig og jeg håper du kan fortsette med det. Håper bare inderlig at du føler deg forstått og får den hjelpen som du trenger.

Det tar tid å bli kvitt traumer etter mobbing, men det går. Husk det!

Noe av det vanskeligste er å møte opp igjen, møte mennesker igjen og kanskje bli utsatt for avvisning, mobbing og ekskludering. Det skjer dessverre mye av det i alle ungdommers skolehverdag.

Når du starter på skolen til høsten, er det likevel viktig at du prøver å få nye venner. Med gode, nære venner er du mer trygg i skolehverdagen din. Da kan du tåle mer og det blir lettere å møte opp på skolen.

Når du snart skal starte på ungdomsskolen, så har du en gylden mulighet til å nettopp våge å se andre i øynene, si hei, hvordan går det, hvor kommer du fra, hva har du gjort i sommer? o.s.v.

Først og fremst må du våge å ta noen sjanser, våge å utsette deg for å bli avvist igjen. For hvis du ikke våger og venter på at andre skal ta initiativ, så vil du helt sikkert føle deg ensom og avvist.

Husk at du kan handle på tross av tankene. Du har kanskje ikke kontroll på tankene (og de vil fortelle deg at du skal gå inn i skallet ditt!), men kroppen og hva du velger å gjøre, det har du kontroll på.

Forsøk å være nysgjerrig, åpen, hyggelig og gi et smil, og vis at du bryr deg. Det kan være nok til å få i gang en samtale. Vis interesse for det andre sier og gjør. Prøv rett og slett å bli kjent med nye mennesker. Det er viktig at du tør å være aktiv og by på deg selv.

Jeg forstår at det er laaangt utenfor din komfortsone, men det er verdt investeringen. Husk at mange føler som deg og gruer seg til første skoledag.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no