Jeg har aldri hatt et godt forhold når det kommer til venner

Hei,

Så fint at du kan skrive til oss om noe som er så sårt og vanskelig for deg.

Det er modig å innrømme at du er ensom, siden ensomhet er forbundet med mye skamfølelse.

Det å føle seg alene er kanskje den vondeste følelsen som finnes.

Ensomhet er en naturlig følelse, som vi alle føler på fra tid til annen. For noen er følelsen kortvarig og forbigående, mens andre kjenner på den hele tiden. For deg har den ført til et så stort problem som påvirker livskvaliteten og helsen din.

Du skal vite at tilstanden både kan og vil endre seg hvis du tar noen nye valg for deg selv.

Det å føle seg klønete og håpløs i sosiale situasjoner er vanlig, spesielt hos unge. Kanskje må du være mer raus med deg selv, tåle å feile og være uperfekt, tåle å drite deg ut og noen ganger også tåle avvisning.

Det finnes måter å komme ut av ensomheten på, men du kommer ikke utenom det å utfordre deg selv litt utenfor komfortsonen din.

Her må du huske at det er forskjell på skummelt og farlig. Det er skummelt å ta kontakt med/snakke med andre, men det er ikke farlig. Du har tanker som stopper deg, men du har en kropp som likevel kan utføre handlinger.

Jeg vet det er vanskelig, men prøv å overse "stoppetankene", ikke lytt til de, ikke gi de noen plass, de bare ødelegger for deg.

Først og fremst må du våge å ta noen sjanser, våge å utsette deg for å bli avvist igjen. For hvis du ikke våger og venter på at andre skal ta initiativ, så vil du helt sikkert føle deg ensom og avvist.

Forsøk å være nysgjerrig, åpen, hyggelig og gi et smil, og vis at du er interessert. Det kan være nok til å få i gang en samtale. Vis interesse for det andre sier og gjør. Prøv rett og slett å bli kjent med nye mennesker. Det er viktig at du tør å være aktiv og by på deg selv. Finn sosiale arenaer der det er sjanse for å treffe andre, det kan være trening, musikk... hva som helst. Eller ta initiativ mot de du har på snap som du allerede kjenner litt fra før.

Jeg forstår at det er laaangt utenfor din komfortsone, men det er verdt investeringen.

Øv deg på å gjøre slike små handlinger hver dag, og for hver dag vil det bli lettere. Lag en plan og følg den, ikke følg stoppetankene.

Husk at du må velge mellom to "onder"; Fortsette å være ensom eller gå litt utenfor komfortsonen og overse stoppetankene? Det siste vil gi deg stor gevinst med tiden.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no