Har vært på videregående et halvt år og har fortsatt ingen.

Hei,

Takk for at du skriver til oss om noe som er så sårt og vanskelig for deg.

Det å oppleve avvisning og ekskludering er noe av det vondeste, spesielt i ungdomstiden. Jeg skjønner godt at du har følt på og fortsatt føler på ensomhet.

Ensomhet er en naturlig følelse, som vi alle føler på fra tid til annen. For noen er følelsen kortvarig og forbigående, mens andre kjenner oftere på ensomheten. Hvis det blir et problem som påvirker livskvaliteten din, er det viktig å gjøre noe med det. Det er viktig å huske at tilstanden både kan og vil endre seg.

Mange blir så vant til å bli avvist, at de til slutt opplever følelsen av å bli avvist selv om det ikke var ment som det fra andres side. Det blir da lett det eneste signalet man oppfatter. Hvilke signaler sender du ut til dine omgivelser? Mange som føler seg ensomme slutter å spørre andre om å være med på ting, i redsel for å bli avvist. Dette forsterker bare problemet. Forsøk å vise og fortelle andre hva du egentlig føler, f.eks. at du savner å være sammen med noen, at du er interessert og engasjert i andre.

Først og fremst må du våge å ta noen sjanser, våge å utsette deg for å bli avvist igjen. For hvis du ikke våger og venter på at andre skal ta initiativ, så vil du helt sikkert føle deg ensom og avvist. Forsøk å være åpen, hyggelig og gi et smil, og vis at du bryr deg. Det kan være nok til å få i gang en samtale. Vis interesse for det andre sier og gjør. Prøv rett og slett å bli kjent med nye mennesker. 

Jeg forstår at det er vanskelig, avvisning gjør noe med selvfølelsen.

Husk at du er unik og bra akkurat sånn du er og du har lik verdi som alle andre.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no