Jeg føler meg helt alene på skolen.

Jente, 15

Hei! Jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg kan starte med at på skolen har jeg nesten ingen venner. Jeg byttet skole for ca 1 år siden, men fant aldri plassen min i klassen. Jeg er helt alene hele tiden. Jeg gruer meg til jeg skal dra på skolen, det å sitte i klassen, friminuttene, spiste lunsj mest av alt. Jeg har prøvd flere ganger å bli kjent med de i klassen, med de på en måte utestenger plus at jeg blir ganske nervøs blant folk jeg ikke kjenner. Jeg klarer lissom ikke være meg selv og alt jeg gjør eller sier blir helt feil. Jeg klarer heller ikke følge med i timen for alt jeg tenker på er hva de andre i klassen syns om meg, eller om de sitter å ser på meg. Det er ikke bare på skolen jeg har det vanskelig. Jeg har skilte foreldre og de er helt forskjelige, mamma er veldig snill mens pappa er super streng. Han lager noe sykt karakter press og sier at jeg må jobbe harere på skolen, hjemme, rydde etter meg. Jeg klarer ikke slappe av. Det føles ut som jeg skal dø.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære jente 15 år,

Takk for at du skriver til oss om et så sårt og viktig tema, det er så mange ungdom som sliter i vennskap og føler seg ensomme, og som vil kjenne seg igjen i det du skriver.

Det å føle seg alene når man er ungdom, er kanskje den vondeste følelsen som finnes. Ensomhet er en naturlig følelse, som vi alle føler på fra tid til annen. For noen er følelsen kortvarig og forbigående, mens andre kjenner oftere på ensomheten. Hvis det blir et problem som påvirker livskvaliteten din, er det viktig å gjøre noe med det. Det er viktig å huske at tilstanden både kan og vil endre seg.

Mange blir så vant til å bli avvist, at de til slutt opplever følelsen av å bli avvist selv om det ikke var ment som det fra andres side. Det blir da lett det eneste signalet man oppfatter. Hvilke signaler sender du ut til dine omgivelser? Mange som føler seg ensomme slutter å spørre andre om å være med på ting, i redsel for å bli avvist. Dette forsterker bare problemet.

Forsøk å vise og fortelle andre hva du egentlig føler, f.eks. at du savner å være sammen med noen, at du er interessert og engasjert i andre.

Først og fremst må du våge å ta noen sjanser, våge å utsette deg for å bli avvist igjen. For hvis du ikke våger og venter på at andre skal ta initiativ, så vil du helt sikkert føle deg ensom og avvist. Forsøk å være åpen, hyggelig og gi et smil, og vis at du bryr deg. Det kan være nok til å få i gang en samtale. Vis interesse for det andre sier og gjør. Prøv rett og slett å bli kjent med nye mennesker. Det er viktig at du tør å være aktiv og by på deg selv.

Her er en liten film om hvordan du kan hjelpe deg selv når du får for mye negative tanker.

Jeg vil anbefale deg å fortelle den snille mamman din om hvordan du har det, hjemme hos pappa og på skolen. Hvis du helst vil snakke med noen utenom familien, kan du ta kontakt med helsesykepleier på skolen eller HFU. Å dele de mørke tankene du har, kan hjelpe deg å finne løsninger og få det bedre.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 8.12.2021