Følte ikke tankene/følelsene mine var alvorlige før, har bulimi&selvskader

Jente, 14

Jeg har bulimi, selvskader og har selvmordstanker. En av grunnene til at jeg sliter så mye er at i starten følte jeg at mine tanker og handlinger ovenfor meg selv var vanlig og ikke alvorlig. Jeg veide meg selv etter hvert måltid, hvis jeg ikke hadde trodd det ikke var noe alvorlig. Ville jeg ikke hatt bulimi i dag, jeg ville ha spurt om hjelp før det ble verre. Akurat det samme som selvskadingen og selvmordstankene. Jeg trodde det ikke var noe alvorlig så jeg spurte ikke om hjelp og lot det ble verre. Du ser folk som har spiseforstyrrelse som er syltynne, jeg er ikke det, da kan jo ikke min spiseforstyrrelse være noe ille, jeg kutter ikke dypt, da er det jo ikke noe dumt med å gjøre det. Sånn tenker jeg og jeg tror ikke jeg er den eneste. For det man ser overalt er de verste ikke de som sliter litt og det er sånn det utvikler seg. Føler man ikke har det ille nok så man gidder ikke å spørre etter hjelp eller engang bry seg om disse unormale tankene og handlingene.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, jente på 14 år!

Fint at du setter ord på hvordan du har det til oss i ung.no

Det høres ut som du har kommet inn i et vanskelig spor og at du kjenner dette selv og at du opplever at det har gått litt for langt på ulike områder uten at du var klar over at det var så alvorlig som det er.

Når det gjelder spiseforstyrrelser så er de aller fleste som har spiseforstyrrelser normalvektige. Vi som jobber med spiseforstyrrelser tenker gjerne at alvorlighetsgraden i en spiseforstyrrelse handler om hvor mye av dagen som går til tanker og atferd som har med kropp, mat, vekt og trening å gjøre. Spiseforstyrrelser handler ikke om vekt i seg selv.

Du er nok ikke alene om å ha tanken om at du ikke er "syk nok" dersom du ser at andre er tynnere. Dette er en del av lidelsen og det stemmer altså ikke. Man kan være veldig syk enten man er undervektig, normalvektig eller overvektig. Husk også på at dersom man strever med f.eks spiseforstyrrelser eller selvskading (som du beskriver) så vil man gjerne få selektiv oppmerksomhet for hvem man sammenligner seg med. Altså at man sammenligner seg med andre som er syke eller selvskader seg og ser på seg selv utifra dette. Da legger man kanskje ikke merke til at de aller fleste ikke skader seg eller har spiseforstyrrelser - og da er det kanskje lettere å tenke at du utifra dem du sammenligner deg med så er det ikke "så ille" det du holder på med. Dette er lurt å være litt obs på.

Du skriver at du ikke ba om hjelp før men jeg klarte ikke helt å tolke om dette betydde at du har bedt om hjelp nå. Dersom du ikke har gjort det så er det lurt at du gjør det. Alt du beskriver finnes det god behandling for! Det ser også ut som at mye henger sammen - slik at dersom du får hjelp på et område så kan andre deler av det du strever med også bli bedre. Ettersom du er 14 år er det mulig å få henvisning til BUP ved behov. Dette er gratis. For å få en vurdering og eventuelt henvisning må du gå til fastlegen eller Helsestasjon for ungdom. Det er fint om dine foreldre kan være med deg for støtte.

Jeg tenker at det ser ut som du har mye innsikt i hvordan problemene dine har ballet på seg og nå blitt større enn du så for deg at de skulle bli. Dette er nyttig innsikt å ha når man eventuelt ønsker å ta tak i det for å bli bedre. Jeg ønsker deg virkelig alt godt på vegen videre og håper at du snart får det bedre. Jeg legger ved noen artikler til deg som jeg tenker kan være relevante.

Sender deg gode tanker og masse lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 9.4.2020

Oppdatert: 9.4.2020