Jeg har det ikke bra, hva kan hjelpe meg?

Hei du!

Dette blir et langt svar, og under svaret har jeg lagt ved noen artikler som jeg håper du leser.

Det du forteller om høres alvorlig ut. Du strever med mange veldig vanskelige ting. Foreldrene dine skal i retten, pappaen din har behandlet både deg og din mamma dårlig og er mye sint. Du kjenner deg urolig og sliter i hverdagen. Det høres ut som om dette av og til blir for mye for deg. Da kan du finne på å kutte deg og få tanker om at du ikke vil leve mer.

Du spør hva som kan hjelpe deg? Jeg tror at det aller viktigste er å finne en god voksen som kan støtte deg gjennom dette. Kanskje har du ikke så gode erfaringer når det gjelder å be om hjelp? Likevel håper jeg at du kan prøve! Har du en slektning som du liker og stoler på? Kanskje kan du snakke med læreren din eller helsesykepleier på skolen? De skal være tilgjengelige for deg selv om du kanskje ikke er på skolen for tiden. Du kan også ringe Alarmtelefonen på 116 111 for å få hjelp.

Du er 13 år og bestemmer langt på vei selv hvor du vil bo og hvor mye samvær du vil ha. Det er viktig at din stemme blir hørt når foreldrene dine skal i retten. Mamma kan hjelpe deg så advokaten hennes vet hva du vil. Kanskje bestemmer retten at en psykolog (sakkyndig) skal snakke med hele familien og undersøke hvordan dere har det. Han eller hun vil så komme med en anbefaling om hvor mye dere skal være hos mamma og pappa. Dette er en person du kan snakke med og som skal hjelpe deg med å bli hørt.

Du skriver at du tror du har ADHD fordi du ikke klarer å konsentrere deg og har alle tegnene. Det er helt normalt å ha streve med konsentrasjon og uro når man opplever sånt som du forteller om. Det betyr bare at du reagerer normalt på en vond og vanskelig situasjon, og ikke at du har ADHD.

Er det noen som vet at du kutter deg? Jeg skulle ønske for deg at du kunne fortelle dette til noen og få hjelp til å slutte. Livet ditt er vond nå, og du tenker at du ikke kan leve med dette. Samtidig vil jeg si til deg at du bare har levd i 13 år. Du har veldig mange år foran deg! Du skal ikke ha det sånn bestandig, men bli voksen, selvstendig og få et godt liv. Det kan kjennes håpløst ut, men ikke gi opp! Let etter de menneskene som vil deg vel og som du trives med. Tør å be om hjelp når du trenger det, og ikke gi deg selv om du blir skuffet!

Du kan når som helst skrive hit på nytt. Du kan også ringe Alarmtelefonen eller en av de andre hjelpetjenestene som står beskrevet i den ene artikkelen under svaret. Jeg håper du vil lese de andre også og kanskje få flere tips og råd. 

Lykke til!!

Vennlig hilsen familieterapeuten :)