Jente 14. Har et dårlig forhold til stefar

Hei

Dette må være vanskelig for deg. Det du forteller at stefaren din sier og gjør, får meg til tenke at du får lite respekt av han og at han tidvis er skremmende ovenfor deg. Det høres ikke noe greit ut! Da mamma flyttet sammen med han fikk du ikke noe valg, du måtte bare akseptere å bo sammen med han og med stebroren din, som jo også har utfordringer. Det å måtte bo sammen med nye mennesker kan være utfordrende for mange barn/ungdommer. Foreldre som får ny kjæreste bør snakke med barna sine og sørge for at de blir hørt på hva de vil, og at den nye voksne tilpasser seg. Men det du forteller om er motsatt. Her er det du som har måttet tilpasse deg stefaren din og hans humør. Jeg syns ikke han behandler deg bra og det høres ut som det generelt sett er mye konflikter i huset deres. 

Stefaren din sier at du ikke hjelper til nok hjemme, forteller du, enda både du og mamma opplever at du gjør det. Han straffer deg ved å skru av nettet og han klikker ved å f.eks mose et knekkebrød ned i smøret. Slike handlinger kan oppleves som skremmende for den som blir utsatt for det. Hvordan opplevde du dette? Ble du skremt eller følte ubehag? Jeg tenker at det ikke er noe greit at voksne gjør sånne ting, uansett om de blir irriterte over smuler i smøret. Da må de finne andre, mer rolige måter å ta opp problemene på. Det er ikke ditt ansvar at forholdet mellom dere er dårlig, det er faktisk mamma og stefaren din sitt ansvar. De er voksne og de bør sørge for at dere fire skal kunne leve sammen i huset på best mulig måte. 

Du skriver at du vil oppdra stefaren og stebroren din. Men jeg tenker at dette ikke er er noe du bør ha som oppgave. Du kan selvsagt si til stefaren din hvor sliten du blir av all kranglingen og måten du blir behandla på. Du kan be om at han forsøker å være roligere og snakke med deg på en vanlig måte om det han ikke er fornøyd med, fremfor å ta nettet eller klikke. Men det er mamma, som er voksen, som må sørge for å beskytte deg fra sinnet hans eller "klikkingen" hans, hvis det fortsetter. Det viktigste du gjør er derfor å søke støtte hos mamma, og sørge for at hun tar deg på alvor. 

Men hvis det fortsetter å være høy konflikt, klikking og skremmende opplevelser så må du vurdere om det er best for deg å ikke bo så mye med mamma og stefar. Jeg lurer på om du bor fulltid hos dem? Eller har du en pappa som du også bor deltid hos? Kan du bo mer hos han, og er det eventuelt et roligere sted for deg? Samværsavtaler kan endres på og du har rett til å selv velge hvor du vil bo mest, så lenge begge foreldrene dine har foreldreansvar for deg fortsatt, og det er praktisk mulig.

Har du eventuelt noen andre familiemedlemmer i nærheten av mammas hus som du kunne fått støtte av nå i den situasjonen du er i? En besteforelder, onkel, tante, eller andre som du kunne snakket med? Eller kanskje til og med fått flytte til for en liten periode? Jeg håper du har noen andre gode støttepersoner rundt deg som kan hjelpe og som kan prate med deg om hvordan du har det.

Husk at du også kan få hjelp av andre voksne i hjelpeapparatet utenom, dersom du ikke føler deg hørt av mamma og du ikke har noen andre rundt deg. Sjekk ut informasjon i vår artikkel om familievernkontoret. Det er et gratis tilbud til familier som har det vanskelig i slike situasjoner som det du beskriver her. Det finnes familievernkontorer over hele landet. De kan du ta kontakt med dem helt selv, og du kan komme dit på samtale alene først. De på familievernkontoret kan hjelpe deg å finne ut hva du skal si til mamma. De kan også invitere henne til samtale, enten med eller uten deg tilstede. Du bestemmer. Familievernkontorer er gratis å gå til.

Jeg har i tillegg funnet noen flere artikler om andre typer hjelp du kan få. De kan gi nyttig informasjon. De ligger under svaret mitt. 

Lykke til, håper mamma vil høre på deg og støtte deg, om du prater med henne.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg ønsker deg lykke til og håper det blir bedre hjemme snart, eller at du får flyttet ut om det blir mulig.

Vennlig hilsen familieterapeuten