Stefaren min har sinneproblemer

Hei

Jeg forstår at det ikke er lett å leve i et hjem der det er sinne og kjeft å få hele tiden! Du forteller at stefaren din kan bli veldig fort sint, at han kjefter på dere til dere griner og at han kan kalle både deg og moren din for krenkende ting, som "jævla drittsekk". Dette høres ikke noe greit ut og det er over grensen for hva som er greit at voksne gjør i en familie. 

Dere bor mange sammen i huset, og det kan hende at mange av dere, inkludert de voksne, blir ekstra slitne av å alltid ha andre mennesker rundt seg. Spesielt nå når man ikke kan gå ut så mye på grunn av Corona-smitte, strever mange familier. Og selv om det nok er ganske vanlig at foreldre og barn krangler ekstra mye i ungdomsåra, er det ikke greit at verken foreldre eller steforeldre blir så sinte at barna får det ubehagelig. Du skriver at det ikke går an å kjefte tilbake når stefar kjefter, fordi han blir så sur. Da høres det ut som du må tilpasse deg hans humør og ikke omvendt. Det er ikke greit at det er slik! Stefaren din er voksen, han og mamma sammen har hovedansvaret for at det er trygt og godt for dere alle å bo hjemme og at det roer seg ned hvis dere blir sinte på hverandre. Stefaren din har også et eget ansvar for seg selv og sine følelser. Han kan søke hjelp så han kan lære andre måter å reagere på istedenfor å kjefte eller true når han blir sint, men da må han ville det selv.

Du skriver at du har snakket med mamma om hvordan du føler deg. Det blir jeg glad for å høre! Jeg håper du har et godt forhold til moren din og at du føler du kan stole på henne. Hun er din omsorgsperson, og hun må beskytte deg fra din stefar dersom han blir skremmende eller sint. Jeg syns du skal snakke med mamma en gang til. Helst når dere er alene, og helst når ingen krangler eller er veldig slitne. Kanskje på kvelden? Kanskje på en gåtur bare dere to? Eller mens dere kjører bil? Si ifra på forhånd at du har noe viktig å snakke med henne om, slik at hun er litt forberedt og kanskje lytter ekstra godt til det du skal si. 

Fortell mamma at du opplever at det har vært mye sinne og krangling hjemme i det siste, og at du kjenner at du ikke orker dette mer. Kom gjerne med konkrete eksempler om hva stefaren din sier til deg eller andre i familien som er ubehagelig. Kom også med eksempler på situasjoner er du hører mamma og stefar krangle. Prøv å fokusere på hvordan dette oppleves for deg. Tenk etter hvilke følelser du får. Kanskje blir du redd? Sliten? Irritert? Urolig? Utrygg? Eller kanskje alt det på en gang? Man kan ha flere følelser samtidig.

Si også hvordan du skulle ønske dere kunne ha det hjemme og hva du vil at mamma skal gjøre for at det skal bli bedre. Det er en lur ting å snu om på problemet: man sier hva man vil ha (f.eks mindre krangling mellom de voksne og at alle snakker med rolig stemme til hverandre) fremfor hva man ikke vil ha (krangel og sinne). Tror du at dette kunne hjelpe?

Hvis du ikke får til å snakke med mamma, hvis det ikke slutter eller blir verre, da må du si ifra til noen andre voksne. Kan du snakke med pappa om dette, selv om du ikke bor så mye hos han? Dere kan kanskje snakke på telefonen? Pappa kan si ifra til mamma for deg hvis de to har en OK dialog. Det er leit å høre at pappa har en psykisk sykdom! Da vil jeg tro at det også preger hvordan du har det. Men selv om pappa er syk kan det hende han får til bra å være pappa. Kanskje kan han klare å ha deg boende litt mer hos seg enn fire ganger i året, hvis det fortsetter å være vanskelig hos mamma. Kunne du tenke deg det? Eller vet du eventuelt om andre familiemedlemmer du kunne snakket med og som kan støtte deg litt ekstra nå?

Om du fortsetter å føle det utrygt hjemme med mamma og stefar, syns jeg du skal ringe til alarmtelefonen for barn og unge. Telefonnummeret er 116 111. De er gode å snakke med om det oppstår situasjoner hjemme som blir for ubehagelige og skumle, sånn som at stefaren din blir så sint at du blir redd. Det er gratis å ringe og du kan være anonym. Der kan du få gode råd til hva du kan gjøre videre, og hvis dere blir enige om det kan de som jobber på alarmtelefonen kontakte barnevernet for deg.

Jeg håper dette ga deg svarene du trengte. Jeg håper det blir bedre hjemme snart og at du blir hørt om du får til å snakke med mamma en gang til. Husk at du har lov å sette grenser. De voksne har ikke lov å kalle deg stygge ting eller kjefte hele tiden. Alt godt til deg! 

Vennlig hilsen familieterapeuten