Pappa er hele tiden sur

Hei

Jeg forstår at det ikke er lett å leve i et hjem der det er surhet og kjeft hele tiden! Du forteller at pappaen din kan bli kjempesur av at du gjør feil og at han kaller deg og mamma stygge ting. Selv om det nok er ganske vanlig at foreldre og barn krangler ekstra mye i ungdomsåra, er det ikke greit at foreldre blir så sinte at barna får det ubehagelig. Og dette ubehaget kjenner du kanskje på nå? Når du skriver at pappas surhet kan komme hvis du gjør noe feil med leksene - eller at han kan få både deg og mamma til å gråte, høres det ut som dere må tilpasse dere hans humør og ikke omvendt. Det er ikke greit at det er slik! Pappa er voksen, han - og mamma - har hovedansvaret for at det er trygt og godt for deg å bo hjemme og at det roer seg ned hvis det blir krangling og uenigheter. 

Det er ikke lett for alle foreldre å forstå seg på barna sine. Derfor kan de også bli frustrerte og få en kort lunte. Jeg tipper at faren din egentlig ikke vil være så sur hele tiden! Kanskje ble han selv oppdratt veldig strengt og så har han ikke andre måter å gjøre det på fordi han ikke har lært noe annet. Eller kanskje er han sliten, stressa eller har andre problemer i livet sitt som ikke har med deg å gjøre, men som går ut over deg i form av kjeft og stygge kommentarer. Dette er bare mine gjetninger. Men hva tror du? Kan du komme på noe som kanskje gjør det vanskelig for faren din å roe seg ned? Men jeg vil understreke at selv om det kanskje er en grunn til at faren din kjefter mye er det ikke greit at det går ut over deg. Det er aldri barn sin skyld at voksne er sinte. Det er faren din som må få hjelp til å finne andre måter å snakke med deg på, dersom han blir så mye sint og sur at det ikke er godt for deg å være hjemme lenger. 

Slik jeg forstår deg har du skrevet inn til oss før og da har du blant annet fått råd om å kontakte helsesøster. Det er synd at du ikke har opplevd dette som noe positivt, og at det egentlig bare har blitt verre etter at helsesøster snakket med faren din! Samtidig bør du ikke slutte å be om hjelp selv om du har denne dårlige erfaringen. Det er egentlig bare ennå viktigere å be om hjelp på nytt. For dersom faren din ble mer sint på deg av at helsesøster pratet med han forteller det meg at han ikke tar ansvar som forelder og at han ikke kan ta ditt perspektiv eller se dine behov. Da trenger faren din hjelp til å bli en roligere og bedre forelder og det kan ikke du fikse opp i alene!

Da må du gå ett skritt videre og kontakte barnevernet. Du trenger ikke fortelle foreldrene dine at du tar kontakt med dem, du kan ringe dem helt på egenhånd. Følg denne linken for å finne ut hva du skal gjøre. Når du ringer dem kan du være anonym hvis du vil. Du kan fortelle mer detaljert fra familiesituasjonen din og hva som skjer mellom deg og pappa. Og så kan du høre hvilke råd du får videre og hvilken hjelp som kan passe. Barnevernet tenker alltid på barnets beste og de vil samarbeide med deg om å finne en trygg løsning! 

Det er kjempefint at du ikke gir opp selv om du har en dårlig erfaring med å forsøke å få hjelp. Prøv på nytt! Kanskje går det bedre neste gang. Jeg ønsker deg alt godt, håper det blir bedre hjemme snart. 

Vennlig hilsen familieterapeuten