Dette får meg til å føles som en byrde. Hva skal jeg gjøre?

Jente, 14

Hei. Helt siden min mor og far skilte seg (5 år) så har min far behandlet meg annerledes enn søsteren min. Han skadet meg både fysisk og psykisk. Dette gjør at jeg i dag hater meg selv, og ser på meg som mindre verdt. Alle i den forrige klassen min behandlet meg son også, så jeg ble vant til denne tanken. Men nå har jeg begynt i en ny klasse og alle elevene behandler meg godt, som om jeg er like verd som dem, og jeg takler det ikke. Jeg er så vant til tanken om at min eksistens ikke er viktig. Ingen vet at jeg føler det son. P.g.a en rettssak som skjedde mellom pappa og mamma, så tørr jeg ikke snakke med noen. På den tiden hadde alt jeg sa store konsekvenser. Jeg har skadet meg selv i 2 år nå, og skjønner ikke hvorfor vennene mine og min mor (hun Behandler meg godt) bryr seg om meg. Alle rundt meg tror jeg har det så bra, men innerst er jeg ødelagt. Jeg har angst og får høre gang på gang at jeg er slitsom på grunn av den. Dette får meg til å føles som en byrde. Hva skal jeg gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære jente 14 år

Du har hatt det ordentlig tøft og jeg forstår at det fortsatt er strevsomt for deg, til tross for at du nå har et bedre miljø rundt deg. Slike opplevelser som du har med deg setter sine spor og kan gjøre det vanskelig å ha troen på seg selv og ha det godt inni seg.

Det er først og fremst veldig bra at du bor under gode forhold nå og har et skolemiljø med venner som er snille med deg. Men at du strever såpass som du gjør og er alene om det er ikke greit for deg og jeg tenker det er uheldig fordi da får du ikke den støtten du trenger nå.

Jeg forstår at du har vanskelig opplevelser der det du den gang sa ble til mange samtaler og rettsak. Det må ha vært belastende for deg, men jeg må si at jeg tenker at du er modig og en sterk jente. Tenk hva du har stått i!

Det er viktig at du har noen å snakke med om hvordan du har det. Du trenger det og det vil være godt for deg nå og fremover. Du kan eksempelvis sammen med helsesykepleier på skolen din jobbe med angsten din og få hjelp til hvordan du skal stå stødigere i deg selv. Det er viktig, tenker jeg. Det fortjener du!

Det er viktig med selvomsorg nå og du må behandle deg selv godt. Aller viktigst er det å si fra til de du har rundt deg at du har det strevsomt. De kan og vil hjelpe deg og gi deg den omsorgen, tryggheten og støtten du trenger. Jeg ber deg om å snakke med mamma. Hun må være en ekstra god omsorgsperson for deg nå. I tillegg må du jobbe for å være god med deg selv ved å sørge for god og nok søvn hver natt, spise regelmessig, være fysisk aktiv hver dag, trene et par ganger i uken, skaffe noen hvileskjær hver dag der du gjør noe godt med deg selv og vær med fine, snille, gode venner som du har tillit til. Alt dette - over tid- vil være med på å styrke deg og gjøre deg til å stå tryggere i deg selv og få til å jobbe med angsten din.

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen psykologen

Besvart: 23.5.2020

Oppdatert: 23.5.2020