Er hjertestans arvelig? Er engstelig for faren min.

Hei kjære deg. 

Det er ikke godt å være bekymret. Så jeg er glad for at du har snakket med andre om dette. Det bør du fortsette å gjøre, så lenge du trenger det. 

Det er vanskelig å svare på om hjertestans er arvelig. For dette er komplisert. Det fins ikke et kun «ja» eller «nei»-svar. Men jeg skal svare så godt jeg kan:

Hjertestans er ingen sykdom i seg selv, men noe som kan skje «til slutt», og på grunn av mange forskjellige sykdommer. Og noen av disse sykdommene (som KAN føre til hjertestans) er arvelige, mens andre er det ikke. 

Når jeg ikke vet hvilken sykdom det var som førte til hjertestans hos din farfar - så vet jeg ikke om dette var en arvelig sykdom eller ikke.

Det er noen hjertesykdommer som kan være arvelige. Men så er det ikke så enkelt heller, med disse arvelige sykdommene. For selv om man har en arvelig hjertesykdom (som kan gi hjertestans), så trenger dette ikke bety at man dør, eller at det er veldig alvorlig. 

Ofte ser vi at det som folk døde av før, ikke er så dødelig i dag. Vi har fått bedre medisiner, flere leger, mer behandling og mer oppfølging. Derfor overlever langt flere med hjertesykdom i dag, enn det gjorde før. De fleste blir i dag eldre enn sine foreldre eller besteforeldre. 

Dette betyr at selv om din far skulle ha en arvelig hjertesykdom, så trenger han ikke få hjertestans! Det er godt mulig at din farfar IKKE fikk legehjelp, ikke fikk undersøkelser før, og at det var derfor han døde så tidlig. 

Din far derimot, får ofte legesjekker, han får gode medisiner og oppfølging av moderne leger. Og det at legene sier at han har et sterkt hjerte, er veldig bra! Det tyder faktisk på at det er mindre sjans for hjertestans. 

Så jeg kan dessverre ikke svare på om hjertestans er arvelig eller ikke (det både kan være det, og ikke være det). 

Men når det gjelder din far, virker det som om han får god hjelp av legene. Du bør ta med deg alt det legene sier om at han har et sterkt hjerte. 

Ingen av oss har noen garanti her i livet. Og det kan være veldig vanskelig å leve med. 

Jeg vil anbefale deg å fortsette å snakke med folk om dette. Kanskje kan du høre om du kan få bli med til legen til faren din en gang, så du kan få spørre direkte der? Dette er noe faren din i så fall må gå med på først. Men det kan kanskje hjelpe deg. 

Jeg håper det order seg for deg, og ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen legen, ung.no