Arver jeg hvis faren min dør?

Hei,

Hvordan arven vil fordeles eller faren din avhenger av flere forhold. Her beskriver vi kort 4 ulike, men ganske vanlige arvesituasjoner som du kanskje kan oppleve når en av dine foreldre avgår ved døden:

1. Din far og mor var gift med hverandre og hadde felleseie ved din fars død. I slike tilfelle er det din mor alene som bestemmer hvordan det skal ordnes med din fars dødsbo. Som gjenlevende ektefelle har hun arverett, inklusive rett til "minstearv" etter din far. Hvis hun ikke på grunn av minstearven blir enearving, kan hun velge om dødsboet straks skal skiftes - deles - mellom alle arvingene, eller om hun vil beholde alt i såkalt "uskiftet bo". Hadde avdøde særeie, gjelder særlige regler om dette, som vi kommer tilbake til.

2. Var din far gift med en annen kvinne enn din mor da han avgikk ved døden, har denne ektefellen arverett etter din far som gjenlevende ektefelle. Hun blir da også enearving dersom dødsboet bare kan dekke hennes lovbestemte minstearv som ektefelle. Men er boet større, har hun ikke rett til å beholde det i uskifte, uten at dere, avdødes livsarvinger, samtykker. Derfor er det vanlig at slike bo blir skiftet like etter dødsfallet.

3. Var din avdøde far enkemann som satt i uskiftet bo etter tidligere avdød ektefelle, blir vanligvis halvparten av hans dødsbo å anse som arv fra den først avdøde ektefellen til hennes arvinger, og den andre halvparten arv fra din far til hans arvinger. Boet må skiftes like etter din fars død.

4. Satt din ugifte far ikke i uskiftet bo da han døde, skal alt han etterlater seg, gå som arv til hans livsarvinger (barn) og eventuelle testamentsarvinger. Boet må skiftes straks etter din fars død. 

Utgangspunktet er at du og dine søsken (som faren din også er far til) har rett til å arve faren din. Tidspunktet for når arven skal fordeles er avhengig av om han har en ektefelle som har rett til å sitte i såkalt uskiftet bo (det vil si vente med å gjøre opp arven).

Slik jeg forstår deg er dere 6 søsken som når arven skal gjøres opp vil ha rett til en lik del hver. Det er gitt et særlig vern for livsarvingenes (barnas) arverett ved lovregler om såkalt pliktdelsarv. Det betyr at dine foreldre ikke kan testamentere til andre det som du og andre livsarvinger (dine søsken) skal ha som pliktdelsarv etter dem. Pliktdelsarven utgjør til sammen 2/3 av hver av foreldrenes etterlatte formue, men begrenset til 1 million kroner fra hver av dem til hvert barn eller barns linje. Men foreldrene har anledning til å bestemme i testamenter at arv etter dem - også pliktdelsarv - skal være arvingenes særeie hvis arvingen er eller blir gift. I testament kan de også gi en av sine livsarvinger førsteretten til å arve bestemte gjenstander, for eksempel en hytte, men gjenstandens verdi må da ikke være større enn det livsarvingen samlet har rett til å arve.

Det har ikke betydning om faren til din far lever. Din farfar arver ikke din far, så lenge faren din har barn.

Du kan lese mer på denne siden.

Hilsen juristen, ung.no