Skal konfirmeres neste år, er redd for å holde tale, har selektiv mutisme

Hei, jente på 14 år!

Takk for spørsmålet ditt! Det høres ut som du har mange bekymringer og at dette gjør deg stresset og urolig. Det er nok ikke uvanlig å ha mange tanker og følelser rundt store hendelser som konfirmasjon eller annet. Det at du har selektiv mutisme gjør det nok mer utfordrende ettersom det ligger i dette at det er vanskelig å snakke i ulike situasjoner. Det er derfor ikke rart at du gruer deg.

Når det er sagt så er det viktig å huske på at dette er din dag! Sammen med familien din så kan dere forsøke å lage et opplegg som passer akkurat deg. Du spør om det er "normalt" med 10 gjester og det tenker jeg at er helt normalt. Alt sånt kommer an på hvor mange hovedpersonen selv ønsker å ha der og det kommer også an på hvor mye plass man har, hvordan økonomien er, hvor stor familien er osv. Så det finnes nok mange ulike varianter av konfirmasjonsselskap rundt om i landet der det er mye som er normalt! Og det viktigste er jo at det blir en okei dag for deg, tenker jeg.

Jeg tenker som sagt at det er opp til deg med mye av det som skal skje på konfirmasjonen (selvsagt i samråd med dine foreldre/foresatte). Dersom din familie ikke vil komme pga. borgerlig konfirmasjon så vet jeg ikke om jeg personlig tenker at de høres så "perfekte" ut? Jeg ville rådet deg til å følge ditt hjerte og gjøre som du selv ønsker så får andre ta ansvar for seg selv.

Dersom du gruer deg veldig for tale så er det jo mange måter å løse dette på. Du kan stille deg selv spørsmål sammen med noen du stoler på, det kan være spørsmål som: "Trenger jeg egentlig i det hele tatt å holde tale?", "Kan jeg/vi løse det på en annen måte?" "Kan jeg heller lese inn noe på video på forhånd?" "Kan jeg/noen hjelpe med å skrive ned noen ord på vegne av meg og lese opp for meg?" "Kan man skrive det som en sang istedenfor?" (Dette finnes det også profesjonelle som hjelper med for å få det til å rime osv) "Kan det hende at virkeligheten blir bedre enn bekymringstankene mine og at det ikke trenger å bli så verst å ha tale?", "Hva er det verste som kan skje?". 

Når det gjelder det å bli hes/høres rar ut så er det ofte slik at dersom man gruer seg veldig til noe så overvurderer man hvor mye andre legger merke til av slike ting. Det er lett å tenke at "nå fokuserer alle på den rare stemmen min" mens andre som oftest er mest opptatt av seg selv. Det å la kroppen sin og symptomene som dukker opp (om det så gjelder hes stemme, skjelven stemme, skjelvne bein, hjertebank, svette, rødming) få lov til å være i fred så blir det lettere. Dersom man aksepterer at man får lov ti lå bli redd uten å skulle "skjule" dette er det ofte lettere enn å forsøke å "passe på" å ikke få hes stemme, f.eks. Da vil typisk symptomene få mye plass og talen/det man skal framføre ramler litt i bakgrunnen.

Men som sagt - jeg tenker at det er viktig at denne dagen blir slik at det blir greit for deg og jeg råder deg til å snakke med dine nærmeste om hvordan dette skal gjennomføres. 

Ønsker deg alt godt og lykke til! 

Med vennlig hilsen psykologen