far er overgriper og jenta har selvmordstanker og andre problemer

Hei

Det er veldig ille det du skriver om at far har forgrepet seg på deg tidligere og at fosterfar også har prøvd det. Det at fostermoren din heller ikke støttet deg men sa at du bare kunne kutte deg til døde må også være en forferdelig opplevelse for deg. Jeg kan skjønne at du etter det du har opplevd får andre problemer som har sin rot i det du har opplevd, og kanskje spesielt når du ikke har klart å fortelle om dette til hjelpeinstanser som har vært inne i bildet. 

Det som er viktigst nå er at du får den hjelpen som du trenger. Du har nå klart å sette ord på eller skrive om overgrepene, og jeg håper at det fører til at du klarer å fortelle det til de som må inn å hjelpe deg. De må vite årsaken for å kunne hjelpe deg på rett måte. 

Dersom du har en kontaktperson i barnevernet synes jeg at du skal ta kontakt med denne, gjerne ha med deg en voksen som du har tillit til, og fortelle fra begynnelsen om årsaken til problemene dine. Så tenker jeg at barnevernet  må sende en henvisning til Barne- og ungdomspsykiatrien og at de og barnvernet samarbeider om å gi deg best mulig hjelp både fysisk og psykisk. 

Det høres jo ut som om ingen andre enn deg har visst om overgrepene, og derfor er ingen av de voksne tatt for dette. Det er viktig at det blir anmeldt, både for at de må ansvarliggjøres og ta sin straff for det de har gjort mot deg, men også for å forhindre at de gjør det samme mot andre unge. 

Det er også viktig at du kan informere barnevernet om fostermor sin reaksjon for det er heller ikke en reaksjon som noe barn/ungdom skulle oppleve når man har det så vanskelig. 

Jeg vet at jeg legger mye ansvar på deg nå fordi jeg ber deg om å ta kontakt og fortelle men til syvende og sist er det du som vet hva som har skjedd, og derfor må fortelle de som skal hjelpe deg så du får den hjelpen du trenger. Håper du får til dette så du kan få hjelp og komme deg videre i livet uten de problemene du har nå.

Dersom du ikke klarer å ta kontakt med hjelpeapparatet så er det en mulighet å ringe til f.eks Alarmtelefonen for barn og unge og be dem om å sende inn en bekymringsmelding til barnevernet for deg. Da  vil de ta kontakt med deg i etterkant og det blir den samme prosessen som fortalt over.   

Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) i samarbeid med ung.no

Du kan ringe oss på telefonnummer 116 111. Erfarne vakter tar telefonen hver dag mellom 15:00 og 08:00. I helgene er linjene våre åpne hele tiden. Du velger selv om du vil være anonym.