Spørsmål og svar

Føler meg ikke voksen i det hele tatt, er det noe galt med meg? Er 19 år

Annet, 19

Jeg er 19 år og føler meg ikke voksen i det hele tatt, er det rart? Hører folk sier at man finner identiteten sin og sånt i løpet av tenårene, men jeg blir bare mer og mer usikker på meg selv, folk rundt meg og på hvordan verden henger sammen, og det har bare blitt verre de siste åra. Jeg vet ingenting lenger. Skjønner ikke at foreldrene mine og andre "ekte" voksne folk kan gå så selvsikkert rundt og leve livene sine, og tro på hver sin forskjellige oppfatning av virkeligheten som om det var en fasit. Og slå seg til ro med det? Det må vel være et eller annet de vet som ikke jeg vet... Det som plager meg mest er når det jeg kaller "kynisme" er det voksne kaller "livserfaring". Er redd for at virkelighetsoppfatingen min er helt feil og at verden viser seg å egentlig være et kaldt og meningsløst sted. Diffust spørsmål, jeg veit, klarer ikke helt å sette ord på det. Det er mest en følelse av uro og utrygghet, hvordan får jeg dette til å gå bort? Er det noe galt med meg?

Svar

Hei, du på 19 år!

Fint at du ber om råd. 

Jeg tenker at det ikke er rart i det hele tatt å ikke føle seg voksen som 19åring. Du er fortsatt tenåring og det er ikke slik at man plutselig våkner opp en dag og så føles alt annerledes og "på stell" bare fordi årene går. 

Det høres ut som du grubler en del over livet og kanskje meningen med livet? Dersom man har veldig mye tanker med ubehag knyttet til dette kaller vi det gjerne eksistensiell angst. Dette kan du lese om i bøker eller på nett om du vil. Det handler gjerne om "store spørsmål" som meningen med livet, eksistens, store overganger i livet og også tanker om døden.

Du er redd for at virkelighetsoppfatningen din er feil og det høres slitsomt ut å ha det sånn. Jeg ville nok ikke bekymret meg så mye for dette - du er absolutt ikke alene om å gruble over livet med alt det innebærer. Dette er helt menneskelig og vanlig. Det er vanlig at dette kommer og går i bølger og selv om du grubler mye over livet nå så trenger ikke det å være slik over tid. 

Det er lurt å ikke bruke all tiden sin på grubling over livet og meningen med livet. Det er viktig å holde seg opptatt med aktiviteter som er gode og viktige for seg selv. Forsøk å fylle dagene dine med det du liker å gjøre og å være sammen med de du trives sammen med. Du kan åpne deg til noen du stoler på dersom du klarer det - ofte blir tanker man har inni seg mindre skumle dersom man får perspektiver og støtte fra andre om hvordan de tenker om samme tema. Som jeg skrev til deg over så er det ikke uvanlig å ha mye tanker og undringer rundt livet og eksistensen, så dette er nok noe de rundt deg kjenner seg igjen nettopp fordi de har livserfaring (som du kaller "kynisme").

Det er også viktig å ta vare på seg selv gjennom gode rutiner med mat, søvn, fysisk aktivitet. Da vil kroppen og hjernen stille sterkere til å takle hverdagen med alt det den innebærer. 

Har du det vanskelig over tid så er det lurt å snakke med noen profesjonelle om det. Du kan gå til helsestasjon for ungdom eller fastlegen din for råd videre. Ønsker deg alt godt og masse lykke til! 

 

Med vennlig hilsen psykologen 

Besvart: 19.7.2020

Oppdatert: 19.7.2020

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål