Sliter med kjærlighetssorg og tanker om "meningen med livet".

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Mange opplever nok at den første kjærlighetssorgen er den verste. Da møter man plutselig mange følelser man aldri har hatt før, og alt føles bare trist og urettferdig på én gang. Hvor lenge den varer er forskjellig fra person til person, men de fleste føler nok i begynnelsen at de aldri kommer til å bli lykkelige igjen. Men det gjør du! I artikkelen under finner du en god del tips til hvordan man kan "komme seg videre".

Det jeg tenker at du også sliter litt med er tanker om det som kalle for "meningen med livet" og at disse tankene gjør at du føler deg fanget i en "ond sirkel". Jeg kan dessverre ikke kan finne meningen for deg, men noen betraktninger har jeg og de vil jeg gjerne dele med deg.

Jeg tenker at meningen med livet er at hvert enkelt menneske finner fram til hva som gir akkurat den personen innhold og mening. Det er forskjellig fra person til person hva som gir mening, både når det gjelder små og store ting i livet.

Jeg tenker at det er meningen at livet skal inneholde både positive og negative elementer og erfaringer. Det er nødvendig å oppleve sorg for og kunne sette pris på gleden, det er nødvendig å oppleve smerte for og bli istand til og nyte behagelige følelser, det er nødvendig å fryse for og vite hva behagelig varme er, det er nødvendig å oppleve sult for og vite hva metthet er osv. Det er kontrastene og variasjonene som skaper mening og livskvalitet. Livet er ikke kjempegøy eller spennende hele tiden. Man må igjennom en rekke faser og oppgaver i livet som er en del av det å delta i et samfunn. Man må jobbe for å få penger og man må som regel ta en utdannelse for å få en jobb. For å få den utdannelse, så må man ha gått på skole.

Eksistensfilosofien strever med å finne formålet med livet. Disse filosofene hevder at livet i seg selv er en absurditet, siden de eneste kjente punktene er fødsel og død. Og dermed kan man risikere at livet blir et venterom, der man bare venter på døden. Men eksistensfilosofene har også noen forslag til å løse denne tomheten: Siden du ikke er født med en eksistens, så må du SKAPE deg en eksistens. Kanskje blir det din viktigste oppgave fremover: Å vende fokus bort fra spørsmålet om hvorfor du er her eller om det er noe vits i å leve, til: Nå er jeg jo engang her, hva er det beste jeg kan gjøre ut av denne tilværelsen?

Det er klart at av og til kan livet føles litt meningsløst. Men det som er vår jobb da, som mennesker, er å finne meningen i livet og i hverdagen. Hjelpe andre så best vi kan og gjøre det beste ut av situasjonen. Det finner du ikke og klarer du ikke ved å fortsette å dvele over meningen med livet, men ved å tilføre mening inn i hverdagen din.

Det høres på meg ut som du kan trenge litt hjelp til å jobbe med dine tanker omkring livet og meningen med det og det du sliter med av kjærlighetssorg, og mitt råd til deg er at du snakker med noen om dine tanker om livet og om hva du står i akkurat nå. Du kan snakke med helsesykepleier ved nærmeste Helsestasjon for ungdom. Du kan også snakke med andre voksne du stoler på, som f.eks dine foreldre, en lærer eller fastlegen din.

Ikke gå alene med vonde tanker og følelser! Søk hjelp og støtte. Det trenger du! Snakk med noen om dine vanskelige tanker og følelser og tanker om livet, meningen med det og om kjærlighetssorg. Dersom du gjør det vil du på sikt klarer å legge vekk noen av disse tankene og du vil få det bedre med deg selv.

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Legger ved noen artikler her til deg som jeg tror du vil ha god nytte av å kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no