Mamma er traumatisert, men nekter å ta i mot hjelp. Jeg blir psykisk syk.

Hei jente 19 år.

Moren din sier ting til deg som er sårende, triste og ikke bra for deg. Det er ikke noe rart at du ikke har lyst til å dra hjem.

Du er over 18 år og dermed myndig. Du har muligheter til å snakke med saksbehandler på NAV dersom du tenker på å flytte ut, men det er kanskje ikke noe du tenker er aktuelt foreløpig. Det beste hadde vært om det ble tryggere for deg hjemme.

Moren din ønsker ikke å ta i mot hjelp. Er det fordi hun mener at hun ikke har problemer, eller er det fordi hun mener det er alle andre det er noe galt med? Uansett så kan du og resten av familien din oppsøke hjelp. Vi har mange såkalte pårørendesentre i Norge. Å være pårørende betyr at man er  nær noen som er psykisk syke eller rusmisbrukere, eller også fysisk syke.

Det koster ingenting å ta kontakt med disse sentrene. På sentrene finnes det folk som enten har egen erfaring med å være pårørende, eller som har mye kunnskap om hvordan det kan oppleves å leve tett sammen med noen som strever psykisk.

Du kan med andre ord få delt erfaringer du har gjort deg, og snakke med noen som kan gi deg støtte i den situasjonen du er i.

Dersom du står oppe i en situasjon med moren din som oppleves som akutt eller svært vanskelig i øyeblikket, finnes det også hjelpetelefoner som du kan ringe til. Da kan du sammen med noen andre vurdere hvorvidt det vil være riktig å ta kontakt med politiet eller psykiatrisk legevakt, dersom du opplever moren din som ute av balanse.

Jeg vil anbefale deg å snakke med fastlegen din om situasjonen hjemme. Hos fastlegen kan du eventuelt få henvisning videre, dersom du trenger å snakke med for eksempel en terapeut. Hos terapeuten går det blant annet an å trene seg på at mors kommentarer ikke skal gå så inn på deg mer.

Du kan også ta kontakt med et familievernkontor. Her kan for eksempel du og resten av familien din gå og snakke med en terapeut sammen. Det kan være godt å dele erfaringer med de som vet akkurat hvordan dere har det hjemme når moren din er dårlig. Det koster ingenting å gå der.

Det er dessverre ikke slik at vi kan tvinge noen til å forandre seg eller ta i mot hjelp når de ikke vil det selv. Moren din må selv ha lyst til å få hjelp til den traumatiske historien sin. Det går an å motivere henne til å motta hjelp, men ikke hvis det fører til at hun lar det gå utover deg med enda flere stygge og sårende kommentarer.

Det viktigste du kan gjøre frem til moren din eventuelt ombestemmer seg, er å ta vare på deg selv og de andre rundt deg. Det kan du gjøre ved å ta kontakt med en eller flere av de stedene jeg har skrevet om. Jeg har i tillegg lagt ved to artikler til deg som du kan lese hvis du vil.

Lykke til!

Med vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no.