Mamma er dritbekymra for meg og jeg kan kanskje ikke på FHS pga depresjon

Jente, 20

Hei, fant ikke rett tema. Greia er at mamma er DRIT BEKYMRA for meg. Hun satte seg ned med meg og sa hvor bekymra og redd hun var. Hun sa også at hun ikke vet hvordan hun skal være rundt meg lenger fordi jeg er ikke meg selv lenger. Hun sa jeg ser ut som et spøkelse og ser at jeg ikke har det noe bra. Det er kveld nå og hun visste tydeligvis at jeg ikke har spist noe idag, så hun ba meg ta meg noe mat, sånn 3 ganger. Greia er; matlysten min er veldig av og på, jeg legger meg ikke til å sove lenger, og jeg tar nesten ikke medisinen min lenger. Jeg vil nesten ikke møte venner og vil ikke snakke om det. Jeg har vært veldig deprimert før og lurer egt litt på om jeg er i ferd med å bli det igjen? Mamma sa også at hun ville ha en time med psykologen min sammen oss 3. Jeg skal på fhs snart, og hun sa hun ikke ville jeg skulle dra dit om jeg ikke har det noe bra. Jeg orker ikke bo hjemme om mamma skal være så sur og bekymra konstant. Hun vet nesten ingenting om hva som skjer med meg nå

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei du!

Så bra at du har en mor som er påkoblet og plukker opp når du ikke har det bra. Det skal du være glad for. Det er tydelig at hun bryr seg om deg og vil ditt beste. Jeg forstår godt at dette ikke alltid oppleves så greit og spesielt når du forteller at du opplever henne som sur og bekymra. "Sur" er en følelse som er litt ubestemmelig og som regel handler om noe annet (en annen underliggende følelse) enn å være sur. Ofte er de som viser at de er "sur" egentlig redde eller sinte, lei seg, slitne. Det er tydelig at din mor er bekymret/redd for deg for det har hun sagt ut. Slik som du beskriver at du har et så har hun også grunn til å være bekymret for deg.

Du forteller om at du spiser lite/lite apetitt, ikke tar medisiner, sover dårlig/endret søvnmønster og ikke ønsker å møte venner. Alt dette kan være tegn på depresjon (som du selv også er inne på) og det er viktig å ta tak i det slik at det ikke får utviklet seg videre. Det høres ut som en lur og god idé at din mor er med i samtale med psykologen dersom du synes det er greit. Dette kan være nyttig av flere grunner og den første er at da kan psykologen få hjelp til å se hvordan du har det gjennom din mor sitt "blikk" - altså få høre hvordan din mor opplever deg hjemme og hva som gjør at hun er bekymret. For det andre så kan det være vanskelig å snu en vanskelig spiral/depresjon selv og da er det godt med en støttespiller som mor når du bor hjemme. Dere kan så lage felles planer/forståelse for hva som må på plass og jobbet med før du eventuelt skal på FHS. Dette at dere snakker sammen med psykologen og lager en plan kan også føre til at moren din kjenner seg mindre bekymret for deg og dermed også blir mindre bekymret/"sur" hjemme som igjen blir lettende for deg ettersom du synes dette er vanskelig å forholde deg til.

Det er mulig å finne ut sammen om det er lurt å reise på FHS og om du eventuelt skal bli viderehenvist til en ny psykolog i området der FHS-en ligger. Dette kan dere tre snakke om i felles time.

Jeg ønsker deg uansett alt godt og håper at du snart kjenner at ting snur.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 18.8.2023