Moren min er bare sur og faren min er i behandling for rus. Jente 15 år

Hei jente 15 år

Det er leit å høre at de voksne familien ikke tar ditt perspektiv. Moren din er også sur, det høres vanskelig ut. Det er ingen som liker å være sammen med sure mennesker. Det høres ut som at de voksne er mest opptatt av å mene hvordan ting skal være, og mindre opptatt av å høre på deg og det du sier.

Kanskje er mamma og mormor bekymret og stressa på grunn av ting som skjer i familien din? Det er vanlig at man blir mer sur når man har stress inni seg. Man kan også bli dårligere til å lytte til andre om man har det vanskelig selv. Du kan jo tenke etter om du tror det er noe som virker å være vanskelig i mamma sitt liv akkurat nå, som kan forklare surheten hennes og det at hun ikke klarer å høre på deg. Det er uansett ikke din skyld at mamma er sur. Voksne har ansvar for å ta vare på seg selv og sine følelser og de har ansvar for å gjøre det trygt og greit for barna å være hjemme. Sånn sett kan jeg forstå at du ikke vil være mer hjemme akkurat nå!

Faren din er i behandling og det er jo en ekstra påkjenning i livet ditt. De voksne rundt deg bør jo da være ekstra tålmodige og snakke med deg. Er det noen som forteller deg hvordan det går med faren din? Du har rett på informasjon. Det kan for eksempel være en samtale med en ansatt der faren din er. Det er vanlig å ha noen spørsmål og tanker når et familiemedlem er innlagt. Du kan lese mer her om hvor du kan få veiledning, og hvilke rettigheter og muligheter du har, som pårørende til en forelder som har rusproblemer.

Som du forstår tenker jeg at du bør snakke med familien. Be dem om å høre litt på deg. Jeg forstår at du har forsøkt og at det ikke har vært lett, mamma blir bare irritert og hun lytter ikke, skriver du.

Hvis det er vanskelig å snakke med mamma/mormor så kan du kanskje skrive et brev? Et brev kan både skrives og leses i ro og fred, og gjennom å skrive kan det være lettere å få formidlet det man vil si som er viktig. Det er også lettere å bli hørt for den som leser kan lese det i ro og ikke når det er midt i en krangel.

I brevet kan du skrive til moren din at det er slitsomt for deg når det blir mye kjeft og surhet. Du kan også spørre henne hva hun tenker og høre hvordan hun syns dere har det. Kan du foreslå hva du kunne tenkt deg at dere gjorde for å få det litt bedre sammen fremover? Det er lurt å si litt om løsninger også. F.eks "jeg skulle ønske du oftere spurte hvordan jeg har det og hva jeg mener om ting. Jeg skulle ønske du sa ting til meg som du liker ved meg."

Hvis det ikke hjelper å skrive brev og ting hjemme blir verre, da tenker jeg at du vil trenge hjelp fra voksne som jobber med ungdom/forelder-konflikter. Et sted å starte er å gå til helsesykepleier på skolen din og ta en prat. Du kan også kontakte barnevernet for å få råd. Barnevernet har ansvar for å vurdere om det er trygt for ungdommer å bo hjemme eller ei. Du skriver jo at hvis det var opp til deg så ville du ikke bodd hjemme lenger. Da kan det kanskje være greit å undersøke og dele dine tanker og opplevelser rundt dette med en som jobber der? Barnevernet kan også hjelpe til med veiledning til familien (aller mest mamma) sånn at konfliktnivået roer seg. Sjekk hvordan du går frem for å kontakte barnevernet, i denne artikkelen.

Under svaret mitt har jeg lagt ved noen artikler som har mange gode tips til deg om det å ha sure foreldre og hva man kan gjøre. Leser du dem så får du flere innspill.

Jeg håper dette ga noen svar, og jeg håper det vil bli bedre for deg hjemme med mamma snart! Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no