Mamma er deprimert og bekymrer seg for at jeg flytter snart. Jente 19

Hei!

Jeg kan godt forstå at du føler ansvar for moren din. Og sikkert også bekymring. Det er fint at du hjelper til når hun er så alene i alt arbeidet hjemme. Samtidig er det helt lov for deg å etter hvert ville flytte ut, for du er jo i en alder der du skal få lov til å starte ditt eget, selvstendige liv.

Jeg håper du kan få til en samtale med moren din der du forteller henne hvordan du føler. Kan du si at du bekymrer deg for henne? Du kan si at du håper hun vil ta imot mer hjelp for sin egen psykiske helse, og for par-problemene hun og pappaen din har. Kan de som ga henne diagnosen depresjon hjelpe henne litt mer videre nå? Det kan ha vært fastlege, psykolog eller DPS. Et annet sted foreldrene dine kan henvende seg som par, er på et familievernkontor. De som jobber der er vant til å snakke med foreldre med den typen utfordringer som du forteller om her.

Vet andre i familien deres hvordan mamma har det? Fortell gjerne til en tante, onkel besteforelder eller familievenn om det du ser og eventuelt bekymrer deg for. Når du om en stund flytter ut så kan jo andre nære personer få ta over litt ekstra, og støtte mamma, hvis hun trenger det.

Til slutt vil jeg si til deg at det er viktig og helt lov at du samtidig tar godt vare på deg selv. Sett gode grenser ved å hjelpe til når du kan. Og når du flytter, kom på besøk når det passer, men la deg selv få lov til å gjøre andre ting og. Så lenge du bor hjemme - sørg for å også dra ut av huset og vær med andre personer som gir deg energi. Venner, andre i familien, brorend din, osv. Da kan du få avbrekk og pauser fra situasjonen hjemme sånn at du har overskudd til å hjelpe når du først gjør det. Det tenker jeg er nødvendig for at du skal ha det bra i ditt liv og.

Jeg håper dette ga deg svarene du trengte. Alt godt til både deg og de andre i familien din.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no