Vil ikke bo hjemme lenger, vi krangler nesten hver dag. Jente 13

Jente, 13

Jeg vil ikke bo hjemme lenger. For det første så blir jeg ikke slått eller behandlet dårlig, men jeg kommer ikke godt overens hjemme. Nesten hver dag så krangler jeg enten med mamma eller pappa om de MINSTE ting. Storebroren min snakker veldig monotont og lavt naturlig og når jeg er sliten gjør jeg det og, men REPETITIVT så blir jeg kalt frekk og uhyggelig bare fordi jeg ikke orker å skrike av glede hver gang mamma og pappa skal snakke. Jeg har flere ganger trukket opp dette fordi jeg har sagt flere ganger at «Det er ikke alltid jeg vil snakke eller snakke høyt» men da blir de bare sure og sier at jeg «bare er uhyggelig» osv. Jeg føler meg alltid stresset fordi 2 år siden så ble mamma «syk» og mistet jobben og nå har hun konstante migrener men hun bruker alltid det til å få hun selv til å se ut som viktim. Her om dagen sa mamma at jeg «alltid skal leke martyr» fordi jeg tullet med at jeg mangler «basic» ting som ikke er så nødvendige. Og pappa er ett helt annet tema menjegharikkenokord

Svar

Hei!

Det høres ut som dere har kommet inn i et dårlig spor i familien din når det gjelder kommunikasjon. Dere krangler nesten hver dag, skriver du, det er for mye! Jeg skjønner at dette stresser deg.

Foreldrene dine forventer at du alltid skal være blid og oppstemt når du snakker, det er jo ikke naturlig. Det går opp og ned for oss alle, og vi har ulik energi fra dag til dag. Det bør være lov i en familie å være høylytt noen dager og mer stille andre dager. Begge deler er normalt. Hjemme i huset ditt, der du skal ha det mest avslappende og trygt, så bør du få være den du er og ikke behøve å ta deg sammen i væremåten din for å please foreldrene dine. Du og storeboren din er jo også to ulike personligheter. Det bør foreldrene dine forstå og respektere.

Så hvorfor holder de på slik? Det er typisk at man blir kravstor og mer kranglete når man ikke har det bra selv. Kanskje er det sånn for moren din, at hun ikke har det bra om dagen pga jobbproblemene tidligere, og nå migrene? Og så tar hun det ut på deg? Foreldre kjefter gjerne mer på barna sine når de selv ikke har det bra. Selv om dette er en forklaring er det ikke greit. Og jeg skjønner at du vil vekk fra all kranglingen.

Men det dessverre ikke lett å flytte ut, eller slutte å bo hjemme, slik du ønsker. Du er 13 år gammel og sånn sett er det fortsatt foreldrene dine som har ansvar for deg i hverdagen. Men det finnes noen muligheter som kan være aktuelle for deg å sjekke mer ut av.

En ting er å tenke etter om du har andre i familien eller andre voksne du kjenner som du kan alliere deg med litt ekstra fremover. Det kan være besteforeldre, en tante/onkel, familievenner eller foreldre til en venn. Det går an å be om å få komme mer på besøk - eller til og med bo hos andre i en periode, fordi ting hjemme er strevsomt. Hvis foreldrene dine sier ja (de må godkjenne det ettersom du er under 18 år), er det ikke noe i veien for at du prøver det.

Om ikke du drar på besøk til andre så dra gjerne mer ut av huset om du kan uansett. Gå turer, hør på musikk eller se på ting på TV/mobil som gjør deg glad. Spør broren din om bare han og du skal finne på noe sammen. Velg aktiviteter som gjør at du tenker på andre ting og får energi. Jo flere pauser fra kranglingen, jo bedre! Les mer her.

Ellers, er det jo slik at hvis ting er så strevsomt med kranglingen at det ikke går an å bo hjemme lenger så er det barnevernet man må kontakte. Du trenger ikke foreldrene dine sitt samtykke for å ta kontakt med barnevernet. Det står du fritt til å gjøre selv. Det er barnevernet som bestemmer om et barn/en ungdom skal flytte hjemmefra dersom de mener at det blir for utrygt slik situasjonen er. Om det ikke blir snakk om flytting så kan barnevernet uansett gi veiledning til foreldrene dine om hvordan ting kan bli bedre hjemme. Det kan jo tenkes at de trenger det, ettersom mamma har en del problemer med helsen nå, og det også er ting med pappa (det du ikke fikk plass til å skrive..) Barnevern kan hjelpe da. Les mer i linken!

Jeg håper dette ga svar på spørsmålet ditt. Skriv gjerne til oss igjen og, om det som gjalt pappa som du ikke fikk plass til. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 7.8.2025