Det er rotete og ekkelt hos mamma, liker det ikke. Hva gjør jeg?

Hei!

Familier har det veldig forskjellige når det kommer til hvor ryddig og rent de har det. Mange familier har det nok ganske rotete hjemme, som du beskriver hos moren din. Jeg skjønner at du ikke trives med det. Du har jo i tillegg to hjem, så du ser jo noe annet hos faren din.

Du beskriver at du opplever å bli skitten og ekkel hos mamma, og at motivasjonen du egentlig har til å rydde forsvinner. Det er forståelig. Det er vanskelig å få lyst til å rydde når ingen andre bidrar eller virker å bry seg. I tillegg kan jeg tenke meg at du blir stresset av alt rotet, og dermed ikke klarer å gjøre det du egentlig vil og kan.

Du spør hva du skal gjøre.

Jeg anbefaler deg å snakke med moren din en gang dere er bare dere to, og dere ikke krangler om rydding fra før. Da er det lettere at dere klarer å høre på hverandre uten å bli mer irriterte eller bare gå i forsvar. Fortell moren din at det er viktig for deg med litt mer orden for at du skal trives. Si at dette preger deg mer enn hun kanskje forstår, og at dersom det ikke blir bedre så vet du ikke om du klarer å bo like mye hos henne lenger. Du kan gjerne også si det med at du føler deg møkkete og ekkel.

Kanskje blir dere ikke enige, men hun bør uansett høre på deg. Det er moren din som har ansvaret for at det ser fint ut hjemme, og du kan hjelpe til med det, men du har ikke ansvaret. Du kan spørre moren din hvordan hun ønsker å ha det. Har hun det travelt og ønsker å bruke tiden på andre ting enn å rydde? Du kan se om du forstår hvordan hun tenker, og kanskje etter det så vil du finne noen flere svar.

Det kan høres ut som om det er et stort prosjekt å rydde huset til mamma ordentlig fint. Kanskje er det derfor hun ikke orker å vaske klær eller ta oppvask? Når prosjektet blir for stort er det lett å gi opp før man får startet.

Det kan være lurt å lage planer som er litt mindre. Hvis du kan snakke med moren din om at dere sammen lager en plan for hvordan huset skal se ut som en "grunn-base" tror du det kunne løst noe? Dere kunne for eksempel skrevet en liste over de litt mer store tingene som skal gjøres. Og så sette opp en dato for når det skal være gjort. Deretter kan dere lage en liste med ting som dere blir enige om at skal gjøres fra dag til dag. Sånn som å vaske opp etter middager, og å vaske klær. Du kan understreke at du vil bidra så mye du kan, men at for å få motivasjon så trenger du å se at også mamma bidrar mer.

Hvis ting ikke blir bedre så kan du jo rett og slett vurdere om du skal bo mer hos pappa. Du har lov til å være med å bestemme dette selv. Barneloven sier at når du er fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva du mener før foreldrene dine bestemmer. Da skal du få kunne si din mening før det tas avgjørelse om dine personlige forhold, for eksempel hvem av foreldrene du skal bo mest hos hvis de lever hver for seg. Og nå er du jo 16 år, da skal det mye til om foreldrene dine går mot dine ønsker.

Selv om du bor mest hos pappa så bør du jo absolutt fortsette å være sammen med mamma. Men kanskje dere heller kan møtes utenfor leiligheten hennes for å finne på ting? Så slipper du å føle deg ekkel og møkkete når du er med henne. Dere kan dra på turer og gjøre aktiviteter sammen. Hvis du sier at du har lyst til å endre bo-situasjon så kan det jo også hende at det i seg selv får mamma til å skjønne alvoret, og at dette med rotet faktisk preger deg mye.

Jeg håper at hvis du foreslår at dere samarbeider, så vil moren din ikke tenke at det er bare mas du kommer med. Jeg har lagt ved en artikkel til deg som handler om hvordan du kan snakke med foreldre som ikke forstår deg. Les den hvis du vil. Jeg håper dette ga svarene du trengte. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no