Det er alltid rotete hjemme, vi gjør heller aldri noe sammen lenger.

Hei!

Jeg skjønner at du vil gjøre noe med dette problemet. Det er ikke rart at du misliker å bo i et hus fullt av rot, og ingen tar ansvar. Når man lever i masse rot er det vanskelig å finne ro og å slappe av.

I tillegg skriver du at du savner at dere som familie gjør mer sammen enn bare å se på TV. Det skjønner jeg godt. For det er når man har hyggelige stunder sammen at man føler man hører sammen. Og det er en viktig følelse å ha for alle i en familie.

Jeg får inntrykk av at den store endringen skjedde etter at du fikk to små søsken? Kanskje har det blitt mindre overskudd hos de voksne etter dette, til både å rydde, lage ordentlig mat eller finne på morsomme ting. Det er lett å forstå at du savner det som var. Du er ikke like liten som søsknene dine men du trenger fortsatt å bli sett og få oppmerksomhet du og. Det er jo forståelig at foreldre blir mer slitne når de får to små barn men likevel har de ansvar som voksne til å se behovet til alle sine barn og gjøre det OK for dem å leve sammen som familie. Det at du ikke føler deg sett eller føler deg viktig kan være vonde følelser som kommer "på toppen" av ubehaget av selve rotet!

Kan du ta en samtale med moren din om dette - en dag ting er rolig? Ikke si ifra midt i en sitasjon der du er irritert over rot, si heller ifra når dere er i godt humør og har tid til å høre på hverandre. Kanskje etter leggetiden til søstrene dine? Det kan være lettere for henne å forstå hva du mener om du forsøker å minne henne på hvor fint dere hadde det før, og hvor godt du likte det. Du kan også si at du savner at dere var mer nære før og at du liker når dere gjør ting sammen.

Kom også med konkrete eksempler på steder i huset du mener det er rotete. Si at du ikke klarer å slappe av på grunn av dette og at du er ordentlig lei deg. Du kan også si at du vegrer deg mot å ta med venner hjem på grunn av rotet. Da sier du ikke noe galt om hverken mamma eller andre i familien, du bare forteller hvordan dette er for deg. Det å si noe om seg selv og sin egen opplevelse er ofte det som gjør at en samtale blir god og at man forstår hverandre.

Spør mamma hva dere sammen kan gjøre for å få huset til å bli et godt sted for dere alle. Inkludert ting dere kan gjøre sammen for å få litt andre opplevelser enn bare TV. Forsøk også å tilby hjelp. Det er lurt å vise forståelse for at de voksne er slitne av å være sammen med en ettåring og en treåring, og at det derfor er vanskelig å orke å rydde. Kanskje kan du foreslå at du og storesøster på 16 kan passe de to små litt mer, slik at de voksne kan bruke energien sin på å rydde mer?

Jeg tipper at mamma har lyst til at du skal trives i familien men at hun har glemt litt å ta hensyn til deg på grunn av de små. Dersom hun forstår hvor viktig et ryddig hus faktisk er for din trivsel kan det hende hun kan ta mer tak i dette igjen.

Hvis det blir vanskelig å snakke med mamma så snakk i alle fall litt med storesøsteren din på 16. Føler hun det på samme måte som deg? Det kan jo tenkes. Hør med henne om i alle fall dere to kan finne på litt ting sammen. Kanskje skal dere fremover dra litt mer ut av huset - til venner eller til andre i familien? Det er en fin måte å ta vare på seg selv på når det blir for vanskelig å være hjemme.

Til slutt vil jeg si at en del av det å bli eldre er å oppdage hvor forskjellig man kan være fra foreldrene sine. Mennesker er jo svært ulike typer, selv om de er i samme familie. Kanskje kan du etterhvert godta at moren og stefaren din lever sine liv annerledes enn slik du har tenkt å leve ditt voksenliv. Om en stund skal du flytte ut og skape ditt eget hjem! Da kan du glede deg til å gjøre det akkurat slik DU vil.

Jeg håper dette ga deg svarene du trengte Jeg har lagt ved noen artikler som handler om hvordan du kan snakke med foreldre som ikke alltid forstår en. Ved å lese dem kan du få flere tips. Alt godt til deg!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no