Hvordan hjelper jeg mamma? Hun virker lei seg når hun er hjemme.

Hei!

Det er vanskelig for barn og unge å se forelderen sin være lei seg eller ha andre vonde følelser. For en forelder er jo den som skal være trygg og sterk og gi omsorg. Så når moren din ser lei seg ut og som hun ikke helt klarer å ta vare på seg selv, å oppleves hun kanskje ikke som like sterk? Da er det naturlig at du reagerer med usikkerhet. Og kanskje blir du lei deg du og?  

Det første jeg vil si da, er at det å være lei seg er jo helt naturlig. Det trenger ikke være alvorlig selv om mammaen din har en periode der hun er nedfor. Det går opp og ned for de fleste i livet. Det viktige er egentlig at man klarer å prate om det å være ærlige med hverandre. Og det er jo ikke moren din helt med deg. For hun bare smiler og vil finne på noe gøy når du spør om hun er lei seg. Jeg tipper hun gjør dette for å forsøke å beskytte deg og gjøre deg trygg. Uansett hvordan hun faktisk har det. Men egentlig er det det motsatte som skjer: Når det du ser i mammas ansikt og det mamma sier om seg selv ikke stemmer overens, så blir det mer forvirrende og dermed også utrygt. Hun prøver på en måte å beskytte deg fra noe som er der uansett, for stemningen og mammas følelser kan ikke skjules selv om hun ikke sier noe om det.

Mamma burde tørre å fortelle deg at hun er lei seg, og at det er noe som er annerledes for henne nå - selv om det er et ubehagelig tema. For da blir det i det minste forståelig og trygt for deg. Det er jo ikke farlig å være lei seg og det er viktig at mamma er ærlig med deg om hvordan livet kan gå opp og ned uten at det er noe dramatisk av den grunn. Det er viktig kunnskap du kan ta med deg videre i ditt liv og men da må mamma være en god rollemodell.

Du spør hvordan du kan hjelpe mamma. Du kan jo ikke ta bort grunnene til hvorfor hun er lei seg. Hun er voksen og har ansvar for sine egne følelser og for å hjelpe seg selv til å få det bedre. Men det du kan gjøre er å utfordre henne til å tørre å være ærlig om saken og vise henne at du ikke lar deg skremme av det å være lei seg.

Jeg håper derfor du kan ta en ny samtale med henne. Spør mamma en gang hun ikke virker like lei seg og er litt mer "ovenpå". Kanskje det er lettere for henne å være ærlig da. Du kan starte med å fortelle at du merker at noe har endret seg med henne og at du gjerne vil at dere kan prate åpent om det. Kom med eksempler. F.eks at mamma går mer i joggebukser, ikke steller seg og at ansiktet hennes ser tristere ut enn før. Si at du spør fordi du blir usikker av å ikke vite.

Si gjerne også at du bryr deg om henne og kan hjelpe hvis det trengs hjemme. Som f.eks at du kan lage middag, ta noe husarbeid, la henne være litt alene hvis hun er sliten, osv. Praktiske ting kan du hjelpe med. Men ut over det er det mamma selv som må ta tak i problemene sine dersom hun fortsetter å være trist.

Du kan i tillegg lese de denne teksten om det å ta vanskelige samtaler med foreldre. Den vil gi deg enda flere tips. Den har også tips til hvor du kan ta kontakt om bekymringen din for mamma øker. For da må du si ifra til noen andre voksne som kan hjelpe moren din.

Jeg håper du uansett klarer å leve ditt liv og gjøre de tingene du liker, uten at mammas humør skal ta for mye plass i deg. Det er nok mammas ønske at du ikke skal bekymre deg for mye for henne. Og du har helt lov til å legge det litt til side og gjøre egne ting og være med andre.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Under her finner du en artikkel som har tips til hva man kan gjøre om man føler seg trist eller deppa. Kanskje du kan vise den til moren din? Det er fint at du bryr deg om henne, håper ting går bedre etter hvert. Alt godt til deg.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no