Bekymringer nå og for fremtiden

Hei

Det er forståelig at du er både fortvilet og bekymret. Når jeg leser det du skriver tenker jeg at det er for mye for deg å finne ut av alt selv uten hjelp.

Hvis du opplever at foreldrene dine ikke gir deg den støtten du trenger så må du kanskje finne støtte et annet sted. Det er et stort ansvar å flytte på hybel og det kan være lurt å bli kjent med en voksen på skolen som du kan be om litt støtte og hjelp fra. Kanskje det finnes en sosialrådgivere på skolen din?

Det lureste er kanskje å starte med og snakke med en rådgiver som jobber med videregående skoleplasser. Da kan du få hjelp til å stake ut en vei som passer for deg. Det kan gå helt fint om du dropper ut av skolen og går en annen vei. Noen får godkjent det å jobbe på et praksisted i stedet for videregående skole. Det finnes mange ulike veier frem til utdanning og jobb. Det som er viktig er at du gjør noe. Lag en plan for hva du kan gjøre for å etterhvert få deg en jobb og klare deg selv økonomisk når du blir voksen. Lag gjerne både plan A og plan B. 

Det er ikke lett å stake ut veien sin helt selv. Det at du kjenner på angst og andre vanskelige tanker og følelser kan bety at du har for stort ansvar for å ordne opp i alt selv. Det er tegn som du bør ta på alvor. Snakk gjerne med noen om hvordan du kan ta mest mulig ansvar og beholde kontrollen selv om du får litt hjelp. Kanskje du må hjelpe foreldrene dine å forstå hvordan de kan være en bedre støtte for deg?

Slik som helsesykepleier skriver ovenfor er det mange muligheter for å få en utdanning. Du kan be rådgiver sjekke om noen skole i fylke ditt har nettundervisning, så kan du søke dit.

Klarer du å få en jobb/praksisplass så kan du jobbe i 5 år å bli praksiskandidat og ta fagbrev. Mange tar også utdanning i voksen alder.

Du kan også ta deg et friår i år og startet på skole igjen neste år. Da du tar friår må du jobbe med din helse slik at du klarer å gå på skole evt neste skoleår. Om man tar friår er det viktig å være i aktivitet så man ikke bare sitter hjemme, for det er ikke bra for noen. Da må du ha et opplegg rundt deg med evt samtaler ang at du sliter sosialt, trene litt og ha noe å gå til ellers på dagtid.

Vennlig hilsen helsesykepleier og rådgiver, ung.no