Noe jeg kan si eller gjøre slik at jeg unngår sånne ukomfortable samtaler?

Jente, 18

Hei! Jeg luktet røyk en dag (jeg hadde røykt :(( ), og mamma spurte om jeg hadde røykt. Jeg sa nei, men et par uker senere spurte hun igjen og jeg sa nei. Hun har sagt ting som "ikke røyk, og ikke ta narkotika", sistnevnte er noe jeg tar sterk avstand fra. Jeg har venner og bekjente som røyker hasj, så da hun spurte meg prøvde jeg å unngå samtalen fordi jeg ville ikke snakke om det og ble litt nervøs (jeg blir lett engstelig). Nå tenker hun vel at jeg tar det :// Jeg føler at hun graver sånn i mitt personlige liv, og at jeg ikke kan ha et eget liv. Jeg røyker ikke lenger fordi jeg vil ta vare på meg selv. Men jeg blir så ukomfortabel over at hun graver sånn. Jeg er jo en voksen, så hvorfor bestemmer hun sånn over meg? Jeg må jo til og med spørre om jeg kan gå ut og møte venner.. Er det noe jeg kan si eller gjøre slik at jeg unngår sånne ukomfortable samtaler? Det føles nesten ut som om jeg ikke er 18 med tanke på hvordan hun bestemmer sånn..

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 18 år.

Du er 18 år. Da er du myndig. Det betyr at det er du selv som bestemmer hva du vil gjøre og hva du ikke vil gjøre.

Det er noen som opplever foreldre som graver i ens personlige liv. Det foreldrene kanskje ikke forstår, er at de kan komme til å lukke kommunikasjonen, at ungdommen ikke vil snakke, når det blir sånn.

Kan du snakke med din mor om dette?

Du kan si at det er noe viktig du vil snakke med henne om. Sikre deg at dere har god tid og at dere ikke blir forstyrret.

Kanskje kan du innlede med å si noe fint, hvor glad du er i henne eller noe annet koselig? Da slapper hun av og lytter. Så kan du si at det er fint hvis hun først lytter, så kan hun snakke når du har sagt det du ønsker å si? Da avbryter hun ikke deg.

Så kan du si at du nå er myndig, voksen etter norsk lov, og at det er du som bestemmer over deg selv, hva du vil gjøre og hva du ikke vil gjøre.

Så kan du si at du synes det er ubehagelig når hun stiller spørsmål om røyk, eventuelt alkohol, eventuelle partnere. Du kan fortsette med å si at du er ikke-røyker og at du tar avstand fra narkotika, og at dette er ditt valg.

Kanskje kan du også si at spørsmålene gjør at du unngår å snakke med henne. Du trenger ikke "graving".

Kanskje kan du si at du trenger en mor som spør hvordan du har det, en som er der for deg og støtter deg? Og så kan du spørre henne hvordan hun har det. Da blir det en gjensidighet, en likeverdighet i forholdet deres.

Det kan være at det er dette som kan ta forholdet deres til et nytt nivå, et mer likeverdig og respektfullt forhold?

Hvis du synes det er vanskelig å si det, kan du kanske skrive det til henne?

En annen metode er at du får med Helsesykepleier på skolen eller en fagperson fra helsestasjon for ungdom med i samtalen. Da har du en som kan hjelpe deg i kommunikasjonen.

Det er viktig at du kjenner at du kan vokse opp og "bli ditt eget menneske", stå for det du mener, stå for dine valg og at du opplever respekt for den du er.

Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen Helsesykepleier, ung.no

Besvart: 5.9.2020

Oppdatert: 5.9.2020