Pappa blir sinna når jeg er sammen med vennene mine.

Hei jente 19 år.

Siden du er myndig har du rett til å velge vennene du vil være sammen med. Du bestemmer selv hvordan du bruker tiden din. Samtidig så bor du hjemme og tar del i familielivet som før.

Det kan hende faren din ikke tenker så mye over dette med din myndighetsalder, siden du bor hjemme. Han ser kanskje for seg at han fortsatt har en rolle som oppdrager. Og i den rollen har han meninger om venninnene dine. Gjør du ting sammen med venninnene dine som han har grunn til å være urolig for? Og, er det andre venner han synes det er greit at du er sammen med?

Jeg spør slik for at du kan tenke over om det er noe spesielt akkurat med de folka han kaller for "drittunger". Hva er grunnen til at han kaller dem det? Uansett så skal han ikke snakke stygt om vennene dine. Klarer du å si det til ham?

Tydelig er det i alle fall at han forventninger til deg om at du skal hjelpe ham med jobben hans. Er det fordi han tenker at du da kan fortsette å bo hjemme og at jobbingen på en måte er husleie? Eller har du alltid hjulpet ham?

Jeg tenker det er lurt at du og faren din lager noen tydelige avtaler rundt når du kan treffe venner og når du hjelper ham. Kan dere bli enige om at du hjelper til noen timer hver uke? Og er det da spesielle dager det passer best at du hjelper til?

Faren din skal ikke bli forbanna når du må spørre om hjelp. Det kan være en del av den "arbeidsavtalen" dere setter opp. Du må få oppgaver det er mulig for deg å løse. Hvis ikke blir det bare dobbelt så mye arbeid - for du må spørre, han blir sint, og så bruker dere tid på krangling i stedet for å løse jobben.

Det er bortkastet tid.

I tillegg blir du lei deg og det blir dårlig stemning. Jeg har lagt ved en artikkel du kan lese hvis du vil. Den handler om hvordan du kan snakke med faren din.

Mitt råd er altså at du foreslår for faren din at du jobber et visst antall timer hver uke. Til gjengjeld trenger ikke han vite alt hva du gjør på de andre tidene. Du kunne ha flyttet og disponert din egen tid helt slik du vil selv. Men siden du bor hjemme er det tydelige avtaler som jeg mener er en del av en god løsning.

Det kan hende faren din fortsatt blir sur av vennene dine. Kan du da prøve å overhøre eller overse reaksjonene hans? Du kan tenke inni deg at du er ung-voksen og kan bestemme selv over livet ditt. Hvis du i tillegg klarer å gå rolig vekk fra situasjonen, i stedet for å svare tilbake, så kan det hende dere begge får trukket pusten og roet ned situasjonen.

Lykke til!

Med vennlig hilsen familieterapeuten, ung.no.