Må trøste vennen min, som er fint, men det blir for mye.
Jente, 15
En i klassen min kontaktet meg på snapchat for over ei uke siden, da han nemlig ville være venner med meg. Dum-snill som jeg er, svarer jeg «ja vi kan godt det», uten å ane hva som venter meg. Han er ikke min type, og jeg forventet ikke at han skulle gå all in. Han forteller meg masse personlige ting om fortiden sin, blant annet om hans biologiske far som ikke er en del av hans liv lengre. Søsken han ikke kjenner, og moren som har blitt psykisk misbrukt av faren hans. Han er veldig åpen om det, selv om han tar det veldig tungt. Jeg ender da opp med å bli terapeuten hans, som må muntre han opp hver dag fra klokka 14-22. Han gir seg ikke med å prate om hvor skadet og mislykket livet hans er. Det er ikke det jeg ser etter i et vennskap. Vi ler nesten aldri, og jeg må trøste han og være der for han, som er fint, men det blir for mye! Det ødelegger dagen min og jeg føler jeg er tvunget til å være vennen hans. Aner ikke hvordan jeg skal «slå opp», da det kan skade ham mer. PS: han liker meg
Svar
Hei jente 15 år
Det er veldig forståelig at du opplever å bli overveldet av din venns behov for å bearbeide sine problemer. Han har tydeligvis opplevd en nærhet og tillit til deg ganske umiddelbart og følt seg trygg på å snakke om vanskelige ting. Men når din forventning var at dere skulle ha et vennskap basert på en lett og lystig tone, kan det bli litt feil. Du skriver jo også at han kanskje har andre forventninger i dette vennskapet, at han er interessert i deg.
Det er vanskelig å finne på en skånsom måte å si noe som kan oppleves som en avvisning hos den andre.
Hva om du kunne sagt noe sånt som at du setter pris på at han viser deg tillit og føler seg trygg på å åpne seg for deg, men at du tenker at han burde snakke med en voksen, f.eks. en helsesykepleier om disse tingene istedet. At du kanskje ikke er "riktig person" for han å snakke med.
Det er jo forståelig at du ikke verken ønsker eller kan være hans terapeut, det er derfor sånne som meg finnes og andre "hjelpere". Din venn har åpenbart et behov for å bearbeide sine opplevelser og det er derfor viktig at han får en oppmuntring til å oppsøke den hjelpen. Du kan jo også tipse han om ung.no, at han kan sende brev til oss.
Ønsker deg lykke til!
Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no
Besvart: 15.9.2020
Oppdatert: 15.9.2020
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål