Har jeg daddy issues?
Jente, 17
Hei, hele livet mitt har det vært meg og moren min, faren min endte opp i fengsel da jeg var tre år, barnevernet sende meg og moren min til et nytt sted, nytt adresse, nytt navn og etternavn. Moren min fikk også en ‘nød alarm’ som hun kunne trykke hvis hun følte seg truet og politiet hadde kommet med en gang. Jeg har ikke hatt en mannlig figur siden jeg var 2-3 år. Jeg fant nummeret hans noen år senere, men litt etter på blokka han meg overalt og prøvde å lage problemer for oss. Jeg lurer på om jeg kanskje har daddy issues eller andre problemer, men er ikke sikker. Tror det er for tidlig å finne ut med tanke på at det har med forhold og menn å gjøre. Kan det hende at jeg har daddy issues? Hvordan skal jeg finne ut? Og hva skal jeg gjøre?
Svar
Hei
Når jeg leser det du skriver forstår jeg at det ikke bare har vært lett for deg å vokse opp uten en far. Det høres også ut som at moren din har hatt det strevsomt, som måtte leve med nødalarm og en frykt for å bli oppsøkt av faren din. Jeg vet ikke hva som gjorde at faren din endte opp i fengsel men jeg forstår det sånn at han ikke bare har vært grei med dere.
Du forteller også at faren din har laget problemer for dere i senere tid. Jeg tenker derfor det er forståelig dersom du ikke har tillit til han. Det er også forståelig dersom du savner å ha en trygg, voksen mannlig figur i livet ditt, for det har du jo ikke hatt slik du beskriver det her.
"Daddy issues" kan, som du kanskje vet, handle om det at man ikke stoler på menn, eller at en liker eldre menn fordi man savnet sin egen far i oppveksten. Sånn sett stemmer dette med det du føler? Men det er viktig for meg å understreke at "Daddy issues" ikke er en diagnose eller formell betegnelse. Det er mer et slags et uttrykk som mange bruker. Så man kan på en måte ikke konkludere med om man har dette eller ikke. Men kanskje kjenner du deg igjen i følelsen som "Daddy issues" beskriver?
Jeg tenker at dersom du kjenner at dette med ditt forhold til menn er litt vanskelig for deg nå så bør du oppsøke noen å snakke med. Det trenger ikke være så alvorlig eller psykt før man tar kontakt med noen for å få hjelp - det kan være nyttig med litt støtte utenfra til å sortere følelser/tanker i forhold til det man har opplevd.
Har du en helsesykepleier på skolen din, for eksempel? Det kan være en fin person å snakke med. Du kan også kontakte fastlegen din og be om henvisning til psykolog, eller du kan kontakte familievernet, som jobber mye med barn/voksen-relasjoner. Slike tilbud er gratis. Uansett hvor du henvender deg så vil du oppleve at det vil være hjelpsomt å få litt støtte til å sortere og bearbeide det du bærer med deg i "bagasjen" din fra barndommen og frem til i dag.
Håper dette ga svarene du trengte. Under her legger jeg ved noen artikler som har kontaktinfo til steder du evt kan oppsøke om du vil ha noen å snakke med. Alt godt til deg.
Vennlig hilsen familieterapeuten
Besvart: 6.2.2021
Oppdatert: 6.2.2021
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål


