Er det noe jeg kan gjøre for å bli kvitt Daddy issues?

Jente, 13

Hei! Pappaen min har aldri vert der i barndommen, og har vert ganske fraværende etter mamma og pappa skilte seg får ca 8 år siden. Jeg har hadd det veldig vanskelig i d siste.. har hatt mye problemer med pappa og andre ting f.eks, dårlig selvbilde. Jeg er jo kanskje i den mest krevende perioden i livet mitt akk nå, og d gjør det ikke akk lettere å være meg. Jeg føler meg ofte rar og ekkel fordi jeg blir fort forelsket og er ganske mye mer guttegal enn de andre vennene mine. Og jeg har ofte fått opp tiktok vidioer om «Daddy issues» jeg kan ofte kjenne meg igjen i de tiktokene. Jeg har også alltid vert litt usikker og kanskje litt redd får menn. Jeg har nettop begynt på us og jeg er ikke sikker men jeg føler at jeg kanskje har et behov for å ha en nær relasjon til han ene læreren.. det er veldig veldig rart og jeg føler meg ikke bra i d hele tatt, jeg har d ganske dritt. D er liksom et savn ellernoe. Er det noe jeg kan gjøre for å bli kvitt Daddy issues? Jeg vil ikke ha d sånn. Takk:)

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver til oss i ung.no. Vi er her for deg!

Jeg tenker at det nødvendigvis ikke er slik at du har det som populært kalles "daddy issues", men at du har behov for å bli sett og hørt fra de rundt deg. Det er egentlig ikke så uvanlig, spesielt i den alderen du er i nå.

Du har med deg tap og savn fra den som burde vært der for deg og støttet og skjenket deg med ubetinget kjærlighet (slik som hovedomsorgspersoner skal og bør gi barnet sitt). Det er klart at det påvirker deg og får deg til å tenke en god del og kanskje også søke der ute etter noe du ikke får fra dine nærmeste.

En kjapp belønningsrus for hjernen, der en føler seg sett, møtt og likt/elsket er å få bekreftelse fra en man liker, for eksempelvis kan et blikk, en berøring eller en lett forelskelse kan være noe som føles så godt at det - når det er borte igjen - skaper et savn og kontinuerlig søk etter samme følelse. igjen og igjen. Mon tro om det er et slikt atferdsmønster du er inne i akkurat nå, og som du ikke klarer å komme deg ut av?

Jeg tror det vil være fint for deg å ha noen å snakke med. Som du selv skriver, du er i en sårbar alder og det vil være godt for deg å ha noen å dele tanker, følelser og opplevelser med. Noen som er utenfor familie- og vennekrets, en som kan være nøytral og som kan tenke klokt sammen med deg.

Jeg vil oppfordre deg å ta kontakt med helsesykepleier på skolen eller gå til Helsestasjon for ungdom. De kan tilby støttesamtaler over tid. Det tenker jeg vil være veldig godt for deg, og du vil da få mulighet til å forstå mer av de tankene og følelsene du har og få mulighet til å sortere litt og se på alternativt handlingsmønster.

Jeg vil i tillegg oppfordre deg til å snakke med mamma om hvordan du har det. Hun kan tilby god støtte, trygghet og masse kjærlighet. Det tror jeg du vil nyte godt av nå og fremover.

Jeg legger ved flere gode artikler og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 31.8.2022