Jeg lurer på hva det er som feiler meg.

Hei.

Så fint at du skriver til oss i ung.no. Vi er her for deg.

Det høres strevsomt ut for deg, og jeg forstår godt at du gjerne vil finne litt ut av hva dette kan være.

Du skal ikke ha det sånn som du har det nå, og du skal heller ikke forsøke å håndtere det helt på egenhånd. Det blir altfor vanskelig for deg!

Det er viktig at du søker hjelp nå.

Først og fremst vil jeg oppfordre deg til å snakke med de rundt deg. Du skriver at du har fine mennesker rundt deg, både kjæreste og familie. Det er bra! Du er heldig. Jeg ber deg om å fortelle noe om hvordan du har det, og om hvor vondt og vanskelig det kjennes ut. Du behøver ikke å fortelle alt, men forsøk å fortelle noe, slik at alvoret kommer frem. Kjæresten din og foreldrene dine kan gi deg den støtten, tryggheten og kjærligheten som du trenger nå. Det vil være veldig godt for deg.

I tillegg vil jeg be deg om å gå til helsesykepleier på skolen din eller Helsestasjon for ungdom. De kan tilby støttesamtaler over tid og sammen kan dere jobbe for at du skal få det bedre med deg selv og sammen med andre. Du kan vise det du har skrevet inn her til oss, om det blir vanskelig å vite hva du skal si. De vil forstå! De kjenner til flere gode hjelpeteknikker, som jeg tenker du vil ha veldig nytte av nå og fremover. De vil også vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis fra Psykisk helse i kommunen eller fra BUP.

Jeg kan ikke med sikkerhet si noe om hva du strever med nå. Men jeg undrer meg litt om det kan være angstsymptomer som du kjenner på. Kanskje knyttet til selvfølelsesproblematikk. Dersom det er det som er tilfelle, så vit at det finnes veldig god hjelp å få, både gjennom samtaler og teknikker. Dette skal du klare å komme deg igjennom og ut av!

Jeg legger ved flere gode artikler og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen