Jeg overtenker veldig mye og vet ikke hva jeg skal gjøre.

Hei.

Så fint at du skriver til oss i ung.no. Vi er her for deg!

Du har det veldig vondt, og det har kjent strevsomt for deg over lang tid. Jeg forstår at du er frustrert og fortvilet.

Det er veldig viktig at du får hjelp. Du skal ikke ha det sånn som du har det nå og du skal ikke forsøke å håndtere det helt på egenhånd. Det blir for vanskelig for deg!

Du bør snakke med noen og fortelle om hvordan du har det. Jeg forstår at det kan kjennes vanskelig, men det er det som er riktig å gjøre og som kan hjelpe deg til å komme ut av dette uheldige og vonde mønsteret.

Har du noen du har tillit til og som du kan prate litt med? Det kan være foreldrene dine, læreren din, en tante/onkel, andre voksne som du føler deg trygg på. Jeg ber deg om å være åpen og ærlig om hvordan det kjennes ut for deg, vær konkret og tydelig, gi eksempler og be om hjelp. Du trenger gode, trygge og omsorgsfulle mennesker rundt deg.

Barneskoletiden for deg var strevsom og det kan godt tenkes at det er den og minnene fra den tiden som gjør det vanskelig for deg i nåtid. Vit at du kan få hjelp til å bearbeide opplevelser fra den gang.

Du bør ta kontakt med helsesykepleier på skolen din eller gå innom Helsestasjon for ungdom. De kan tilby støttesamtaler over tid og sammen kan dere jobbe for at du skal få det bedre med deg selv. De kjenner til flere gode hjelpeteknikker, som kan være til god hjelp for deg nå og fremover. De vil også vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis fra Psykisk helsetjeneste i kommunen eller fra BUP.

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen