Spørsmål og svar

Jeg trener veldig mye, men har det helt forferdelig mentalt.

Jente, 15

Jeg elsker trening. Og jeg er veldig flink med det. Kan mye om både teknikk, kosthold og restitusjon. På bare et halvt år har jeg forandret meg sykt mye på grunn av treningen. Jeg merker stor fremgang. Men jeg har det helt forferdelig mentalt. Jeg trener ikke på grunn av utseende, men på grunn av at jeg bare elsker følelsen av mestring og utvikling. Jeg trener 6 - 8 ganger i uken, og jeg vet virkelig hva jeg driver med. Men, jeg bare lurer litt på om jeg er avhengig av trening? Jeg takler ikke å droppe treninger, og trening er min absolutte 1 prioritet, og det viktigste i livet mitt. Jeg trener fremfor alt annet. Jeg trener i stedet for å jobbe med skolearbeid. Jeg har ingen venner og sliter veldig psykisk, dette er noe av grunnen til at jeg trener så mye. Jeg er veldig mye alene, for har absolutt ingen. Trening er det eneste som får meg glad. Jeg får liksom ut sinne og frustrasjon ved å trene. Men jeg trives med det. Jeg trener veldig variert, men hva tenker dere om dette?

Svar

Hei.

Så fint at du skriver til oss i ung.no. Vi er her for deg!

Det du beskriver er bekymringsfullt, tenker jeg. Du har utviklet et usunt forhold til trening og det kan virke som det har tatt helt overhånd. Som du selv skriver, trening betyr alt og går foran det meste i livet ditt. Det er ikke bra.

Du skriver også at du strever psykisk, og har gjort det en stund. Det er veldig viktig å ta på alvor. Du skal ikke ha det vondt og forsøke å håndtere det helt på egenhånd. Det blir for vanskelig for deg!

Det er en fare for at du er i gang med å utvikle en spiseforstyrrelse, der treningen blir tvangspreget og dekker over vonde og vanskelige følelser. Det bør du ta på alvor og det er veldig viktig at du nå søker hjelp for å endre på atferdsmønsteret ditt og få sortert tanker og følelser.

Jeg ber deg om å ta kontakt med enten helsesykepleier på skolen din eller gå til Helsestasjon for ungdom. De kan tilby støttesamtaler over tid og sammen kan dere jobbe for at du skal få det bedre med deg selv og sammen med andre. De kjenner til flere gode hjelpeteknikker, som jeg tror du vil ha nytte av nå. De vil også vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis fra Psykisk helse i kommunen eller fra BUP.

Du bør også snakke med foreldrene dine. De må vite at du har det strevsomt, slik at de kan være ekstra gode omsorgspersoner for deg og gi deg den støtten, tryggheten og kjærligheten som du trenger. Vær åpen og ærlig, fortell om hva du strever med. Be om hjelp, og ta imot den hjelpen du får.

Jeg legger ved flere gode artikler og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 6.2.2022

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål