Jeg føler meg veldig alene. Har selvmordstanker og sliter med spising.

Jente, 14

Hei, jeg har slitt mye med selvmordstanker å engselste lenge nå. Det begynte for son et år siden. Da hadde jeg en periode kankje en to tre uker hvor alt jeg tenkte på var å ta livet mit. Jeg har tenkt på det siden da. Noen ganger er det være en andre ganger. Jeg føler meg veldig alene. Jeg blir veldig engstelig i ofentligheten, spesielt blant mange folk. Men jeg elsker å være med folk, det er liksom alt som gir meg energi. Men jeg har liksom den tanken i hodet mitt som sier at jeg maser på folk når jeg spør de om å finne på noe. Så jeg pleier å drøye hele dagen før det er for sent. Jeg begyner å bli veldig lei av meg selv. Å jeg har liksom aldri blitt noe bedre føles det som. Jeg vet at jeg ikke snakke med foreldrene mine, for de forstår ikke. De sier alltid at jeg bruker opp dagen min på mobilen. Å at jeg enten må gjøre husarbeid eller finne på noe med noen. Jeg har også slitt med å spise. Men jeg vill ikke snakke med søstera mi om det for jeg vet hun blir veldig engestlig.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver til oss i ung.no. Vi er her for deg!

Du beskriver et alvorlig strev, der du har selvmordstanker, kjenner deg veldig engstelig og strever med å spise. Det er bekymringsfullt. Du skal ikke forsøke å håndtere dette helt på egenhånd. Det blir for vanskelig for deg.

Det er viktig at du får hjelp nå. Vit at det finnes god hjelp å få og at du kan få det bedre med deg selv.

Når en får tanker om å dø, så er det tydelig tegn på at det er veldig vondt og en trenger hjelp for å komme seg ut av det negative mønsteret. Det samme gjelder når det blir vanskelig å spise. Det er et uheldig strategi for å takle det vonde. Du må ha hjelp nå.

Jeg ber deg om å gå til enten helsesykepleier på skolen din eller Helsestasjon for ungdom. De kan tilby støttesamtaler over tid og sammen kan dere jobbe for at du skal få det bedre. De kjenner til flere god hjelpeteknikker som kan være til nytte for deg nå. Du vil bli tatt på alvor! De vil også vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis fra Psykisk helse i kommunen eller BUP.

Du bør også si noe til foreldrene dine. Selv om du nå er helt sikker på at de ikke forstår deg, så er det likevel viktig at de vet at du har har det vondt. De må vite noe, slik at de kan være ekstra gode omsorgspersoner for deg og gi deg den støtten, tryggheten og kjærligheten som du trenger.

Du kan alltid ringe Alarmtelefon for barn og unge på tlf. 116 111 og bruke chattetjenestene www.116111.no, www.korspaahalsen.no og www.soschat.no. De er der for deg!

Jeg legger ved flere gode artikler og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 7.6.2022