Jeg er veldig utenfor og det gjør ekstremt vondt.

Gutt, 16

Hei, jeg har ingen venner. Jeg er alene på skolen hele dagen hver dag og det virker som ingen har interesse i å snakke med meg i det heletatt. Jeg prøver å gå bort å snakke med folk men de svarer bare på det jeg sier og ikke fortsetter samtalen. Hele klassen er en stor gjeng som henger sammen både på skolen og i fritiden og jeg blir aldri invitert eller noe. Jeg er veldig utenfor og det gjør ekstremt vondt. Jeg er også alene når jeg er hjemme. Det er aldri noen som kommer bort til meg for å snakke heller. Sånn har det vert nå i 4 hele år og jeg er veldig lei og orker ikke leve et liv som dette lenger. Jeg er veldig bekymret for frammtiden og om jeg kommer til å være alene uten familie eller venner for resten av livet. På grunn av situasjonen har jeg veldig sosial angst og jeg klarer nesten ikke snakke med folk og det blir bare verre for hver dag. Det er ingen råd jeg har fått som har hjulpet så jeg er veldig desperat. Den eneste grunnen jeg føler jeg har å leve for er familien min.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver til oss i ung.no. Vi er her for deg!

Jeg forstår at du er fortvilet og har det vanskelig. Det er vondt å kjenne seg så alene, og føle at de rundt ikke vil være sammen eller har noen interesse. Du må ta deg selv på alvor og søke hjelp.

Vit at det finnes hjelp å få og at du kan få det bedre. Du skal ikke ha det sånn som du har det nå og forsøke å håndtere det helt på egenhånd. Det blir for strevsomt for deg, og det er lett å gå seg inn i et negativt spor som kanskje bare forsterker det som er vanskelig.

Jeg vil råde deg til å søke hjelp, hos eksempelvis helsesykepleier på skolen din eller gå til Helsestasjon for ungdom. De kan tilby støttesamtaler over tid og sammen kan dere jobbe for at du skal få det bedre med deg selv og sammen med andre. De kjenner til flere gode hjelpeteknikker, som blant annet kan hjelpe deg til å bli venn med deg selv og få tilbake motivasjonen for å søke mot vennskap. Det kan også være at helsesykepleier kjenner til noen grupper, som du kan delta i. De vil også vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis fra Psykisk helse i kommunen eller fra BUP.

Jeg vil i tillegg råde deg til å snakke med de voksne som du har rundt deg. De bør vite at du har det vondt, slik at de kan være ekstra gode omsorgspersoner for deg og gi deg den støtten, tryggheten og kjærligheten som du trenger.

Jeg legger ved flere gode artikler og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Jeg legger ved flere gode artikler og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 16.1.2023