Det jeg lurerpå er om jeg kanskje er deprimert?

Hei.

Så fint at du skriver til oss her i ung.no. Vi er her her for deg!

Det er viktig at du får til å si noe om hvordan du har det til mamma. Du skal ikke forsøke å håndtere dette helt på egenhånd. Det blir for strevsomt for deg, og det er vanskelig å komme ut av det vonde uten god hjelp og støtte fra de nærmeste. Jeg er helt sikker på at mamma vil ta deg på alvor og være til god støtte og gi deg masse kjærlighet. Hun er glad i deg og vil deg det beste.

I tillegg vil jeg oppfordre deg til å oppsøke helsesykepleier på skolen din eller gå til Helsestasjon for ungdom. De kan tilby støttesamtaler over tid og sammen kan dere jobbe for å forstå strevet du har. De har flere gode hjelpeteknikker, som jeg tenker vil være til nytte for deg nå og fremover. De vil også vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis fra Psykisk helsetjeneste i kommunen eller fra BUP.

Det kan være at du er deprimert, men jeg kan ikke si det for sikkert. Det trenges å kartlegge noe mer, samt bedre kjennskap til deg og din historie.

Jeg legger ved flere gode artikler til deg og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen