Har jeg daddy issues?

Jente, 16

Hei. Jeg er en 16 år gammel jente som har to mødre. De brukte sæddonor og min ene mamma fødte meg, mens den andre har adoptert meg slik at begge er foreldrene mine. Dvs at jeg aldri har hatt en pappa. Jeg har alltid følt at det er noe med eldre menn som gir meg en ekkel og god følelse inni meg. Jeg føler ofte på attraksjon mot eldre menn og føler at jeg hadde følt meg trygg og passet på hvis jeg var med en eldre mann. Dette betyr ikke at jeg ikke kan synes at gutter på min egen alder er attraktive. For noen år siden hørte jeg om Daddy issues. Jeg vet at det ikke er en diagnose. Jeg så på hva folk som «hadde» Daddy issues kjente seg igjen i, og det var attraksjon mot eldre, tillitsproblemer og slikt. Jeg så også at mange fantaserte om å bli voldtatt noe som virkelig overrasket meg. Helt siden jeg gikk i barnehagen brukte jeg å onanere mens jeg forestilte meg at jeg ble voldtatt. Jeg vet det høres helt forferdelig ut, men det var noe med det som tente meg. Har jeg kanskje Daddy issues?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Når jeg leser det du skriver forstår jeg at det ikke bare har vært lett for deg å vokse opp uten en far.

"Daddy issues" kan, som du kanskje vet, handle om det at man ikke stoler på menn, eller at en liker eldre menn fordi man savnet sin egen far i oppveksten. Sånn sett stemmer dette med det du føler? Men det er viktig for meg å understreke at "Daddy issues" ikke er en diagnose eller formell betegnelse. Det er mer et slags et uttrykk som mange bruker. Så man kan på en måte ikke konkludere med om man har dette eller ikke. Men kanskje kjenner du deg igjen i følelsen som "Daddy issues" beskriver?

Jeg tenker at dersom du kjenner at dette med ditt forhold til menn er litt vanskelig for deg nå så bør du oppsøke noen å snakke med. Det trenger ikke være så alvorlig eller psykt før man tar kontakt med noen for å få hjelp - det kan være nyttig med litt støtte utenfra til å sortere følelser/tanker i forhold til det man har opplevd.

Har du en helsesykepleier på skolen din, for eksempel? Det kan være en fin person å snakke med. Du kan også kontakte fastlegen din og be om henvisning til psykolog, eller du kan kontakte familievernet, som jobber mye med barn/voksen-relasjoner. Slike tilbud er gratis. Uansett hvor du henvender deg så vil du oppleve at det vil være hjelpsomt å få litt støtte til å sortere og bearbeide det du bærer med deg i "bagasjen" din fra barndommen og frem til i dag.

Håper dette ga svarene du trengte. Under her legger jeg ved noen artikler som har kontaktinfo til steder du evt kan oppsøke om du vil ha noen å snakke med. Alt godt til deg.

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 21.7.2022